Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. Kaaran: En socialist om Ibsen - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En socialist om Ibsen.
tellektuelle, som lever ved vårt eget og ikke ved fremmedes
åndsarbeide og som alltid streber efter sannheten.
La så være, men de intellektuelle er jo ikke falt ned fra
himmelen, de er kjøtt og hen av den samfundsklasse, som
har opfostret den. Aristoteles var übetinget den største ånd,
og dog har han opstillet en teori for sine samtidige slaveeiere,
da han sa at selve naturen hadde bestemt enkelte mennesker
til slaveri, og andre til slaveeiere. Når abbeden Sieyes skrev
sin berømte brosjyre «Hvad er tredjestanden», hvori han hev
der at denne stand er hele nasjonen undtagen de privilegerte,
optrådte han som forsvarer for den underkuede majoritet.
Men så forlot han den abstrakte motsetning mellem sann
het og villfarelse og stillet sig på samfundsforholdenes
plattform.
Men vår elskelige Stockmann stiger høiere og høiere op
til abstrakthetens regioner og har ikke engang anelse om at
man, hvor det gjelder samfundsforhold må gå en annen vei
tiJ sannheten enn den som brukes i naturhistoriske spørsmål.
I sine naturhistoriske betraktninger kom han til den slutning
at massen ikke kan tenke fritt. Hvorfor? Fordi «i et hus
hvor der ikke luftes og feies gulv hver dag mister folk evnen
til å tenke og handle moralsk. Mangel på surstoff avkrefter
samvittigheten». Altså når aksjonærene bedrager de syke, så
kommer det av fattigdommen deres og av mangel på ren
luft i husene; når våre ministre tjener reaksjonen, så kom
mer det altså av at gulvet i deres prektige leiligheter sjelden
feies, og når proletariatet harmes over ministrenes usann
heter, så kommer det av at de innånder meget surstoff, især
når de under arbeidsløshet blir kastet ut fra sine leiligheter.
Her åpenbares klarere enn nogensteds de svake sider ved
Stockmanns abstrakte tankegang.
Mangel på surstoff vil alltid være en negativ faktor i
samfundslivets utvikling. Men når denne mangel er betinget
ikke av samfundets produksjonssvakhet, men av samfundets
forhold til produksjonen, som fører til at de produserende
blir fattigere og at utbytterne av produksjonen ikke kjenner
nogen grenser for sin ødselhet, med andre ord når mangelen
skyldes selve samfundet, demoraliserer den enkelte lag av
befolkningen, fremkaller revolusjonære tanker og vekker en
revolusjonær følelse hos massen, som begynner å forholde sig
207
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
