Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A. Kaaran: En socialist om Ibsen - II - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14 - Samtiden. 1930.
En socialist om Ibsen.
slik konsekvens. Han vil sannhet, men ikke blodsutgydelse.
Men saken er den, at han seiv ikke forstår at tilhengere av
almindelig stemmerett ikke ved dens hjelp vil løse viden
sk ap elige spørsmål, men spørsmål om samfundsfor
hold. Alt dette viser at socialdemokratiske spørsmål var helt
utenfor Ibsens förståelse, iallfall var metoden for disses løs
ning ham frem med. Med hensyn til metoden var og förblev
Ibsen en fullblods idealist.
Ikke alene benyttet han alltid den idealistiske metode til
løsning av samfundsspørsmål, men disse spørsmål fikk hos
ham en for snever formulering, som ikke står i forhold til
den omfattende form samfundslivet har antatt i den moderne
kapitalistiske stat. Muligheten for en virkelig løsning var
derfor utelukket.
Hvad er så grunnen til disse tankens feilgrep hos en over
ordentlig talentfull, klok mann, som dessuten opriktig og sterkt
tørstet efter sannhet.
Grunnen ligger übetinget i det samfundsmiljø han var
født og opvokst i og som påvirket hans livssyn.
Den lille havneby Grimstad var et typisk sted for trang
småborgerlighet. Byens eneste næringsvei var dens havn og
handel. I et slikt miljø stiger tankene ikke høiere enn det
økonomiske liv. I en slik by kjenner man hverandre, privat
livets vegg er gjennemsiktig som glass. Alle bukker og skra
per for den rike. Der arbeides sakte, gjør man ikke en ting
idag, gjør man den imorgen. Enhver travikelse fra de vante
livsvaner fordømmes. Alt originalt finner man latterlig, eks
sentrisk næsten som en forbrydelse.
Man kan lett tenke sig hvorledes de mennesker irriterte
Ibsen. «Mine motstandere, —» forteller han i sitt forord til
«Catilina», « fant det i høieste grad påfallende at et ungt
menneske i min underordnede stilling kunde gi sig av med
å drøfte ting som enn ikke de seiv dristet sig til å ha nogen
mening om». Han fikk det ikke likere i Kristiania. Også
her hersket næsten de samme forhold. Også her holdt han
på å kveles av den borgerlige smålighet.
Det er naturlig, at alt dette har satt preg på Ibsens liv
209
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
