Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Erik Krag: Vasilij Vasiljevitsj Rozanov - 3
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1 Russisk kålsuppe.
Erik Krag.
sultende, og suiten har til en viss gr a d preget forfatterens
stil og tenkemåte. Samtidig som han merker at livskreftene
ebber ut, taler han dunkle og henførte ord om oldtidens sol
tilbedelse og astartedyrkelse, om Egyptens visdom, om jøde
dom og apokalypse . . . Han «svever» virkelig omkring emnene,
og leseren er jo nødt til å sveve med så godt han kan . . .
Men så hender det at han blir bragt brått ned på jorden
igjen ved at det plutselig faller forfatteren i pennen en så
enkel og lettforståelig aforisme som følgende : «Den som hadde
et rundstykke, den som hadde litt hvetebrød ! Den som hadde
lite grann kjøtt!»
Rozanov er ingen stoiker, han bryr sig ikke om å bite
sine lidelser i sig han skriver jo også som vi husker, «for
sig seiv». Og hvis dette er «affektasjon», og han allikevel
forsøker å «forestille sig leseren», så kan det sies at han jo
nærmest skriver for lesere som befinner sig i samme kasus
som han seiv. Han sulter ikke som den unge mann hos
Hamsun mitt i en verden av mette og mere eller mindre
veltilfredse mennesker. Han ser sine nærmeste suite, og hvor
han kommer, treffer han mennesker som sulter og som smit
ter hverandre med en slags hungerspanikk landsulykken
er brutt inn, verden er gått av hengsel. Den unge mann i
«Sult» var jo på en måte rykket ut av samfundet med andre
den mette forstår ikke den sultne, som et enkelt og sant
ord sier men her tvertimot jevner suiten alle de motset
ninger som tidligere bestod.
«Smaksinntrykkene,» sier Rozanov — «er nu blitt dagens
viktigste inntrykk, og det er forsmedelig å se at både herskap
og tjenerskap legger dette like tydelig for dagen. Det er ikke
lenger nogen skam å vise sin fattigdom, ikke lenger nogen
skam å vise sin misundelse. ... Da jeg nylig reiste til Moskva,
gikk jeg rundt på stasjonen med et dyrisk ønske om å se
på at folk spiste. Min datter som fulgte mig, satt imens stille
på en benk med nesen stukket ned i muffen. En soldat pak
ket en svær loff ut av nogen kluter, brøt den over på midten
og begynte å ete. Og jeg la merke til at han ikke engang
luktet til brødet først! Ikke desto mindre er duften av brø*d
likesom duften av suppekjøttet i sei l —på en måte det beste
ved hele måltidet. Å, jeg forstår at der ved alteret i Salomos
216
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
