Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Etienne Fournol: André Tardieu, Frankrikes statsminister
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
André Tardieu.
er det en følelse som er den overveldende : folk er trette av
politiske stridigheter. Krigen har lært at folk som slåss side
om side bør være skånsomme sig imellem. Partiene har van
skelig for å finne tilbake til sine doktriner. Brokker av dem
finner de hos naboen; langsomt går det op for dem at de
ikke lenger passer til de nye forestillinger. Med andre ord,
partiene har ikke lenger de klare konturer som før hindret
dem i å gli over i hverandre.
Nu, Tardieu er ikke partichef. Intet hindrer ham derfor
i å gå ut fra at partiene ikke eksisterer. Og det er nettop denne
forutsetning han byr Frankrike. I sin innvielsestale sier han
til kammeret: Og hvis vi nu forsøkte for en tid å arbeide
uten partiene? Forholdene hjalp ham. Man hadde nettop
mistet 14 dager med et forgjeves forsøk på å ordne regjerings
partiene. En omstendighet som han forstod å utnytte meget
godt.
For å kunne forstå dette er det på sin plass å referere
litt fra denne 14 dagers ministerkrise i Frankrike som av
fødte ministeriet Tardieu. Det var i virkeligheten det rene
politiske karneval.
Når jeg nevner ordet karneval, er det ikke i en nedset
tende men i en lovlig, ja filosofisk betydning, slik som våre
forfedre i middelalderen så på det. De hadde for vane å av
bryte livets jevne gang med perioder hvor alt blev satt på
hodet. Man valgte sig konger blandt de gale, antagelig for å
se om verden vedblev å gå uforandret. På det vis gikk dager,
ja uker, hvor menneskene moret sig med å avkaste fornuftens
lenker.
Det er nettop en slik periode vi i Frankrike har passert
i vårt offentlige liv. Man har gått ut fra at de omstendig
heter som behersker vår politikk, og de lover som er følgen
av dem, ikke eksisterte. Vi har altså befunnet oss i det rene
karneval, og vi kjedet oss ikke.
Utgangspunktet er følgende : Ministeriet Briand, som fem
måneder tidligere hadde avløst Poincaré, da denne blev syk,
blev veltet av en større majoritet deputerte som ønsket å
bevidne sin leder sin tillit. Republikkens president ønsket å
gjøre det forståelig for parlamentet at han fant situasjonen
noget uklar, og han innkalte i den anledning M. Daladier,
233
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
