Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F. Beutlich: Nøitralitetsvern og sjøvæbning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nøitralitetsvern og sjøvæbning. 045
sammen med det tredje stadium i forsvarsutyiklingen, er i strid
med loven om den minste motstands linje. Men det som hendte
da, var just at de økonomiske hensyns motstand med ett blev
borte. Når den (presumptivt forsvarsvennlige høireregjering
halvt motstrebende la frem kgl. proposisjon om bevilgning til ett
panserskib, svarte det tidligere delvis forsvarsfiendtlige ven
streflertall i Stortinget med benkeforslag om bygning av to
panserskib. Intet under om denne plutselige rausheten virket
noget forvirrende på begrepene innen marinen, så man uvil
kårlig forvekslet det ønskverdige med det opnåelige. Ganske
unge folk var det og som fikk ledelsen nettop på dette tids
punkt. En følge av det interregnum i tilgangen på sjøoffi
cerer som skyldtes overgangen til et mere demokratisk rekrut
teringssystem. Det er dette tilfeldige sammenstøt av omsten
digheter som er blitt bestemmende ikke alene for vårt sjö
försvars nuværende organisasjonsform, men også for mari
nens forhold til den fremtidige ordning av sjøvernet.
I og med muligheten for et voldelig opgjør av det uni
onspolitiske mellemværende blev den svenske forsvarsform
vårt naturlige forbillede under kriseperiodens rustninger. Det
var bare det i veien, at vi måtte komme så rent til kort ved
en sjømilitær kapprustning. Ikke alene forsåvidt svenskene,
foruten et veldig forsprang både på det Avtende og det faste
forsvars område, hadde mere enn dobbelt så stor økonomisk
evne, men fordi hovedkampenheten, panserskibet, hos dem
var et produkt av den nasjonale industri, mens vi i så måte
stod helt hjelpeløse under en krig. Allerede den side av saken
burde ha vakt visse betenkeligheter ved å la vår marine styre
i den svenske «kustflottans» kjølvann. Og disse betenkelig
heter skulde ikke bli mindre når en så hen til at hvert av
panserskibene våre kostet like meget som hele det ordinære
marinebudgett, nybygning forøvrig innbefattet. Det trenger
ingen nærmere påvisning at det her ikke alene blev et op
lagt misforhold mellem budgettets størrelse og den risiko som
legges på én kjøl, men hvad verre var, at denne fartøistype
måtte bli en gjøkunge som slukte størsteparten av bevilgnin
gene både til nybygning og øvelser. Det mest bemerkelses
verdige ved saken er allikevel at sjøvernet vårt ved kombina
sjonen av en panserskibseskadre og permanente befestninger
føres op i den store krigs system en miniature, et uttrykk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
