Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Emil Smith: Blodets bånd
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18 Samtiden. 1930.
Blodets band.
og lykke, og slektskapet er den konkrete anskuelsesform som
fellesskapet kommer til uttrykk i. Den felles stamfar som
medlemmene av samme klan dyrker, er ofte nok en opdik
tet skikkelse, og slektskapet mellem klanens medlemmer kan
være fjernt nok, men forestillingen om felles herkomst vil
fastholdes like sterkt sålenge den er knyttet til en reell
interesse.
Samfundet må ha orden i sine forhold og fasle regler,
således også i arvespørsmål og overtagelse av avdødes eien
dom. Nar sønnen arver sin far og barnebarna sine beste
foreldre skjer det gjerne i overensstemmelse med naturlig
pietet og menneskelig samfølelse, men når søskenbarns søn
ner inntar sin plass i arverekken, er grunnen bare at loven
må følge et fastslått skjema. De vekslende regler gjennem
tidene om livsarvinger og testamenteringsfrihet viser hvordan
forestillingene om blodets band har kunnet utvides og inn
snevres i overensstemmelse med de rådende økonomiske
systemer. Det er vel neppe nogen som lenger tror, og aldri
har vel alle trodd, at herskerevner arves i en slekt i over
ensstemmelse med den saliske lov eller nogen annen arve
følgelov, men allikevel følger konge efter konge i de fleste
monarkier efter nøiaktig bestemte slektskapsregler, for det
må være orden i forholdene. Forestillingen om det konge
lige blod har alltid vært en fiksjon, men den var engang
knyttet til vesentlige realiteter og er fremdeles av en viss
praktisk betydning; det mytologisk-biologiske resonnemang
som den hviler på, ligger ennu latent i bakgrunnen av folks
bevissthet og kan undertiden blusse op ved fyrstebrylluper
og lignende høitidelige anledninger.
Forestillingene om adelskap og edel byrd er uttrykk for
lignende mytologisk-biologisk resonnemang. Det kan riktig
nok ikke nektes at frem mede innvandrere i historiens løp
ofte har slått sig ned som herskerklasse i et erobret land og
forsåvidt har dannet en også biologisk heterogen gruppe,
skjønt det kan være tvilsomt om medlemmene av slike grup
per har vært innbyrdes ensartet eller genetisk overlegne
eller i det hele synderlig forskjellige fra de folk de under
trykte i det lange løp er forskjellen ihvertfall blitt ut
jevnet. Og som regel har ikke adelen vært av annen her
komst enn folkets masse forøvrig; det er ikke biologiske,
273
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
