Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigvard Nielsen: Om Henrik Wergeland som religiøs personlighet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OM HENRIK WERGELAND
SOM RELIGIØS PERSONLIGHET1
Den 17de mai 1930 er det hundre år Werge
land var ferdig med sitt store verk: «Skabelsen, men
nesket og Messias». På dagen hundre år. Skulde ikke det
betinge et betydningsfullt nasjonalt kirkelig jubileum? Et
jubileum til å feire i alvor og eftertanke . . .
Borte i bokhyllen står bibelen og kongesagaen og eventyr
boken og Henrik Wergelands skrifter. Det synes stundom
som der mellem disse folianter går gylne tråder, i hvis spinn
tegner sig skikkelser og skjebner, land og riker først og
sist vårt Norge og dets menn. Og jeg ser den norske kirke.
Alt gjennemglødet av glans fra andens evige verden. Slik
har det sig blandt annet, at jeg gjerne vilde tale om Henrik
Wergeland som religiøs personlighet.
Henrik Wergeland var teologisk kandidat og ønsket å bli
prest i den norske kirke. Mon han som prestesønn hadde
valgt teologien av tradisjon, som brödstudium? Der var sik
kert noget meget mere. Henrik Wergeland var iallfall ikke
nogen almindelig embedsansøker.
Men han fikk ikke bli prest i den norske kirke. Man
viste ham vekk, enda han søkte et meget beskjedent preste
kall. Den norske kirkestyrelse hadde råd til det! Tenk om
vi nu hadde hatt en kirke i landet, et alter, en prekestol,
hvorom det kunde sies: Her stod Henrik Wergeland! Og
en prestegard, som hadde vært hans prestegard ! Det blev
til smukke skyer.
1 Foredrag ved et prestemøte.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
