- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Enogfirtiende årgang. 1930 /
342

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigvard Nielsen: Om Henrik Wergeland som religiøs personlighet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Frygt ei for djævelens korsar!
Sing, sailor, oh!
Sing, sailor. oh!
Sigvard Nielsen.
treffer alt og alle igjen, som han har elsket, endog det minste.
«Naar hjertet hæves til herligheten, fester ogsaa det uskyldige
jordiske, som det har elsket, sig til det som til en magnet».
Slik ser han hen til det store gjensyn hisset. Og det stem
mer vel egentlig meget godt med hvad vi leser i vår bibel
om de hensovede, at deres gjerninger skal følge dem; gjer
ning er: Alt det vi har hatt mellem hender, alt det vi har
lagt sjel, duelighet og hjertelag i, slik at det har preget vårt
liv og utformet vår personlighet. Det er om dette den døende
Henrik Wergeland synger i diktet Den smukke familie.
Hvor finnes en skjønnere sang om livet og døden?
Som et virkningsfullt å propos til dette dikt kunde man
nevne «Siste reis» en sjømannsvise. Der glimter endog et
streif av eventyrbokens humor, når det gielder djevelen:
Man kunde vel også nevne «Kongens ankomst». Dik
teren ser kong Garl Johan ri inn i Oslo. Sagaens gamle
konger står frem og hilser ham, mens inntoget i hovedstaden
blir et inntog i folkets hjerte. Og kongen rider inn i purpur
skyer, under rosenkranser fra Eden. Ved veiens ende åpner
himmelen sig for ham, og for kongens godhets skyld, som
han har øvet mot sitt folk: «Basunene ved dommen jubler
som dit folks velkommen».
Den religiøse prakt i Henrik Wergelands diktning når
kanskje sitt høieste i «Jan van Huysums blomsterstykke».
Se dette bugnende blomsterflor! Enn ikke Salomo i all sin
herlighet er klædt som en av dem. Wergeland står og be
trakter et billede av en hollandsk blomstermaler. Hvor er
disse deilige blomster kommet fra? Da ser han for sig det
forunderlige lave land demte ved havet, det flittige hender
har forvandlet til en blomsterslette. Naturligvis er der kirke
og kirkespir over det lave land med den fruktbare jord. Og
der er en prestegard. Preslesønnen Henrik Wergeland, teo
logen, som seiv ønsket sig et prestekall og en prestegard,
kaster et blikk innover gjerdet til den hollandske prestegårds
have. Der er de deiligste blomster. Med et står prestegårds-
Du gaar ham ganske sikkert klar.
342

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:49:56 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1930/0350.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free