Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigvard Nielsen: Om Henrik Wergeland som religiøs personlighet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigvard Nielsen.
Som politiker var Henrik Wergeland frihetsmann og re
publikaner. I hans dikt «Ved sekularfesten» finnes som be
kjent også en skåltale for et godt år for Norge. Hvorledes
taler han her for dette land og folk, som han elsker så høit
og strir så for? Han sier om dette sitt Norge: «Det lever av
himmelens barmhjertighet.» Og han sier: «Ja, velsignelse er
Guds sandeste navn.» Og så stråler kirken frem over alt lan
det og folket, og idet aftensolen «skriver sine søde afskeds
digte i dens vindve», ser dikteren de forklaredes ansikter:
«De var engang alvorlige mænd, nationens patrioter, med
skyggefulde pander og ikke altid blide øine.» Slik oplever
Henrik Wergeland «apokalypsens store hvide flok». Og denne
mann skulde mangle etisk og religiøs kraft!
Henrik Wergeland var til legeme og sjel en mann av
veldige krefter. Men mektigst av alt, som rører sig i ham,
er hans kjærlighet. Og er ikke summen av alle etiske og
religiøse bud dette: Du skal elske! Henrik Wergeland sier
om sig seiv: «Høistærede vidjebuske, tillad bekken at skumme,
nåar den gaar mellem stene!» Han er som et åndelig vårbrudd
med sus og brus, og det skulde ikke få komme fritt inn i
vår norske kirke! Sannelig her var der stener nok for bek
ken å brytes med !
Den historie som stengte ham ute fra prestestillingen, må
nu forekomme oss bare latterlig. Og er der i hans liv og
ferd ting som viser, at bekken også har skummet over,
nu vel, hadde Henrik Wergelands liv vært et glatt glansbil
lede, da var det verdiløst. Hans liv og gjerning er nettop et
produkt av all den veldige kraft, som er i ham, og som også
kan skumme over.
Når talen er om Henrik Wergelands etiske forhold, ligger
det nær å nevne også hans kjærlighetsdikt og hvad dermed
står i forbindelse. Har Wergeland ikke vært ukjent med
Venus vulgivaga, sannelig nogen seksuell forråelse merker
man såvisst ikke hos ham. Hans omtale i Hasselnøtter av
sine ungdomsforelskelser er gratiøs og skjønn, den er humo
ristisk, den er rørende. Og sannelig sier han ikke noget så
dant, som at dette forteller han til skrekk og advarsel for
likesinnede! Hans første kjærlighetsdikt kan være sterkt
sanselige. Men denne sanselighet drar hverken ham eller
henne ned. Ut fra disse dikt stiger Stella Stella betyr en
344
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
