Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen - Philip Noel Baker: Nansen som internasjonal politiker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Philip Noel Baker.
skape byggende, hjelpende, samarbeidende menneskelig virk
somhet hvor alt inntil da hadde vært et kaos av hat og bitterheit,
hadde vekket selve Europas sjel til bevissthet om høiere plikteir.
Og vi vilde si, med full rett, at minnet om slik en dåd aldri
kan dø.
Når vi tenker på denne hans innsats, gjør vi rett i ;å
minnes det overveldende omfang av de opgaver høikommii
sariatet under hans ledelse påtok sig. En halv million krigs;-
fanger sendt tilbake efter års lidelser og savn til hjem og
slektninger som de forlengst hadde opgitt håbet om å se igjen ;
en million russiske flyktninger, spredt rundt i alle land fra
Kina til Peru, hjulpet og beskyttet på utallige mater gjennem
Folkenes Forbund; millioner av sultende russiske bønder
reddet fra en langsom sultedøds lidelser ved hjelp av midler
samlet inn av de private organisasjoner han ledet; en og en
kvart million greske flyktninger, rykket bort fra sine hjem i
Øst-Thrakia og Lilleasia, hiulpet til å slå sig ned i nye hjem,
på nye gårdsbruk i sitt greske fedreland; ti-tusener av arme
niere hjulpet til å finne nye hjem i Syria og hvis Nansen
hadde fått sin vilje vilde der ha vært ti-tusener i Erivan
også; utvekslingen av den greske og tyrkiske befolkning da
krigen var over hvilke veldige resultater opnådde han ikke !
For ni år siden var min søster i fjellene i Østerrike, i en
bitte liten landsby ovenfor Kufstein; hun gikk til landsby
skomakeren for å få gjort istand sin ryggsekk. Han og to av
hans kamerater var nettop kommet hjem fra en fangeleir i
Øst-Sibiria, reddet «av Folkenes Forbund» lenge efter at de
hadde opgitt det siste håb. For to uker siden reiste jeg fra
Køln til Paris, og hørte på en tsjekker fra Prag som snakket
med en tysker fra Berlin; han hadde vært fange i Russland
og var blitt reddet av Nansen fra hvad han og hans feller
alle hadde trodd var livsvarig forvisning fra hjem og venner.
Der finnes ikke det land på Europas fastland hvor ikke
hustruer og mødre har grått i takknemlighet over det arbeide
Nansen gjorde.
Og til å begynne krevet dette arbeide tro og mot i like
høi grad som reisen med Fram. I mars 1920 anmodet
Folkeforbundets råd Nansen om å påta sig hjemsendelsen av
krigsfangene. De kunde ikke si ham hvor mange fanger der
var; de kunde ikke fortelle hvor fangeleirene lå; de visste
372
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
