Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fridtjof Nansen - Sophus Torup: Fridtjof Nansens livssyn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fridtjof Nansens livssyn.
dette øieblikk tilbøielige til å gi slipp på den strenge kausa
litet til fordel for en viss indeterminisme, åpenbart fordi
sannsynlighelsbegrepet er blitt innført i kvantelæren. Men
han var ikke overbevist om nødvendigheten av en sådan
antagelse. Han fremholdt ofte at seiv om denne indetermi
nisme skulde vise sig å være en nødvendig følge av teorien
for bølgemekanikken, så kunde det vel hende det har hendt
så ofte før i naturvidenskapen, ikke minst i fysiologien at
usikkerheten ikke skyldes selve de fysikalske prosesser, men
den måte hvorpå spørsmålet stilles. Hvis betingelsene for en
fysikalsk prosess er ufullstendig kjent og spørsmålet er ufull
stendig karakterisert, må resultatet nødvendigvis bli en viss
indeterminisme.
Det er ingen grunn til å gå nærmere inn på disse spørs
mål i denne sammenheng. Det vesentlige for Nansen var
bevisstheten om universets lovmessighet. I denne lovmessig
het så han grunnlaget for menneskets etikk og moral. Det
medførte ganske visst at han prinsipielt måtte forkaste hvad
man har kalt «individets fri vilje> og «ansvarlighet» for sine
handlinger, men han mente ikke at dette var nødvendig for
en opbyggen av moralen. I virkeligheten er det som kalles
fri vilje «en følelse» som ledsager beslutningen på samme
måte som følelsen av anstrengelse ledsager et tankearbeide
eller sammentrekningen av en muskel. Til gjengjeld vant
han ved denne opfatning grunnlag for to av de moralske
begreper som han vurderte høiest: pliktfølelsen og sam
vittighetsfullheten. For ham seiv var plikten således
som han opfattet den i forhold til en sak, sine medmennesker
eller en opgave som han hadde påtatt sig, et kategorisk im
perativ. Pliktfølelsen var for ham ensbetydende med hand
ling. Det centrale i opdragelsen blev derfor en opdragelse
til pliktfølelse eller rettere en opdragelse av den pliktfølelse
som ligger hos ethvert normalt menneske. Men dette be
tinges igjen av erkjennelsen og förståelsen av hvad der er
«riktig» og hvad der er det «sanne». 1 sin tale i «The Social
and Political Education League» fremhever han dette meget
sterkt: «søken efter sannheten må være alvorlig ogopriktig».
«Enten søker vi sannheten og tar konsekvensen, eller vi søker
den ikke». Det nytter ikke at man koketterer med sannheten
på avstand, men når man møter den på en trang sti, hvor
381
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
