Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Paasche: Olav Haraldsson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fredrik Paasche.
Kong Olav har gjort det. Skalden Ottar Svarte sier om kon-
gen at han vant sine «ættland», de tilhørte ham. «Du er
født til landet,» står det iet vers av Sigvat Tordsson. Vi
tør trygt tro at skaldenes mening gjengir kongens egen. Og
gjengir hans agitasjon.
Både Ottar og Sigvat forklarer at kong Olav står under
Guds beskyttelse. Også i dette tilfelle er det sikkert kongen
seiv vi hører. Kristendomsforkynneren, med rett til Norge,
har gjort sin sak til ett med Guds. Hvor langt han ellers
er bestemt av sin religion, kan vi ikke se av skaldediktningen.
Han er hård mot dem som står hans «rett» imot; men deri
ligner han samtidige fyrster som gikk for å være gode kristne.
Der er overlevert nogen vers som skal være av kongen seiv;
de viser sans tor naturens skjønnhet og sans for kvinnelig
skjønnhet. Men samtidig en følelse av plikt til å forsage.
Vi har ingen grunn til å tvile på at Olav Haraldsson mente
det alvorlig med sin kristendom, seiv om den nye læres seier
også var til gagn for kongens makt. Ifølge gode kilder hadde
han mottatt troen under et ophold hos hertug Richard den 2.
av Normandi, som var en hård herre mot knurrende bøn
der, men en varm og opofrende venn av Cluniacensernes
munkeorden, det vil si av den kirkelige reformbevegelse i tiden,
vi har mange fortellinger om Richards fromhetogydmyghet.
Til fordel for mennesket Olav Haraldsson taler det at
skalden Sigvat Tordsson efter alt å dømme en rettenkende
mann er virkelig varm for sin konge og sørger dypt over
hans død. Sigvat kan prise kongen i vendinger som bare er
altfor vanlige i skaldesproget. Men også på en helt personlig
måte, i stillferdige ord som står til troende og et øieblikk lar
oss se Olav Haraldsson. Knut den mektige ventes til landet;
skalden nevner hans store hær og hvor lite kong Olav kan
sette imot: få folk og små skib. Men så legger han til:
«Jeg ser ikke frykt hos kongen.» Vi får et glimt av en verdig
het, en overlegen sikkerhet, som må ha gjort inntrykk på flere
enn skalden.
Om Olavs mot i kampen har vi mange vidnesbyrd. Dø
delig såret sørger Tormod Kolbrunarskald for den falne
konges heder, kveder om hans modige hjerte, forteller hvor
dan han stormet frem i striden den eneste av alle kri
gerne som ikke dekket sig med skjold i oddernes tette drive.
400
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
