Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fredrik Paasche: Olav Haraldsson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
hatt grunnleggende betydning. Fredrik Paasche.
Fredrik Paasche: Olav Haraldsson.
vis, og anderledes har det knapt vært i Norge. Men det er
tydelig at folk har tenkt «den nye sed» igjennem, og at somme
av de første norrøne kristne var noget mer enn navnkristne.
Det heter i Njåls saga, at da Njål fikk høre om kristen
dommen, «gikk han ofte bort fra andre mennesker, var alene,
og gikk og hvisket». Fortellingen er rimeligvis opdiktet, men
kan enda ha en viss sannhet. Krisen i religionslivet i tiden
ved år 1000 skapte grublere, vi kan se det på den hedenske
skaldediktning, den blir plutselig full av ivrende bekjennelse
til gudene. I Saksen spurte man de kristne prester: «Hvor
for er Kristus kommet så sent? hvorfor har han tillått at så
mange mennesker gikk fortapt, før han åpenbaret sig på jorden ?
Men refleksjonen kunde også vende sig mot hedendom
men. På Islands Alting står den nyomvendte Hjälte og
spotter gudene: Freyja, som ikke tar det nøie med sin elsk,
er en «bikkje». Man sier at læren om Kristus som dør
for menneskenes synders skyld, måtte synes de gammeltro
ende dunkel. Men i norrøn misjonstid var det god teologi,
at Kristus dør for å betvinge demonene ; fra korset farer han
ned til helvede, han bryter dets porter av jern, binder Satan
og utfrir den gamle pakts hellige. Det var en sterk gud
som blev forkynt; han «anglet ormen», heter det, Tor
hadde aldri fått bukt med Midgardsormen.
For misjonærene var det en hovedsak at folk lot sig
døpe og bøide sig for kirkens regler om gudsdyrkelse. Men man
forkynte ikke bare en ny tro og nye religiøse skikker; alle
rede forkynte man den gode gjernings verdi. «Gunnvor
gjorde bro efter Astrid, sin datter»; så står det på Dynna
stenen fra Hadeland, med runer som er innrisset få år efter
slaget på Stiklestad. Med den gode gjerning å bygge en bro
har Gunnvor villet hjelpe sin datters sjel.
Kong Olavs lov om trælefrigivelsen forkynner den gode
gjerning på tydelig religiøst grunnlag: frigiveisen skal skje en
søndag, på fredhellig ting, eller like før «den hellige natt»
(julenatten). I Gulatingsloven heter det uttrykkelig at det
var Olav som gav disse bestemmeiser.
Både for Norges rike som politisk enhet, og for det
norske samfund som i løpet av middelalderen utvikler en
kristen kultur og skaper human lov, har Olav Haraldsson
402
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
