Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Konstad: Kampen om flåtene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigurd Konstad.
og underkastet strenge, regulerende bestemmelser, bl. a. med
hensyn til anvendelse mot handelsfartøier.
Man måtte på forhand være forberedt på at forslaget om
undervannsbåtenes avskaffelse ikke vilde vinne Frankrikes
bifall, og det slo også til. Da mr. Stimson i konferansens
møte den Ilte februar foreslo undervannsbåtenes fullstendige
avskaffelse og fikk støtte av den britiske marineminister
Alexander, som bl. a. fremholdt at undervannsbåten ikke
kunde betraktes som noget effektivt forsvarsvåben, tok den
franske marineminister Leygues til orde på Frankrikes vegne.
Og han talte energisk undervannsbåtens sak. Han fremholdt
at undervannsbåten måtte betraktes som et ordinært krigs
skib, ganske som de andre krigsskibstyper. Frankrike så i
undervannsbåten et forsvarsmiddel som var uomgjengelig
nødvendig for annenrangs flåtemakter, ikke minst for Frank
rike som måtte sikre forbindelsen til de forskjellige deler av
et rike på 11 millioner kvadratkilometer og med en kyst
linje på 18 millioner km. Frankrike trengte undervannsbåter
fordi dets øvrige krigsflåte var forholdsvis svak. Leygues
minnet også om at når Frankrike i 1922 hadde godtatt
Washington-konferansens forholdstall for slagskib; som var lavt
for Frankrikes vedkommende (1,7 mot Englands og Amerikas 5
og Japans 3), så var det under den forutsetning at landet
måtte stå fritt med hensyn til de defensive krigsskib, særlig
u-båter. Frankrike måtte derfor stille sig avvisende til kravet
om undervannsbåtenes avskaffelse, men var villig til å godta
en internasjonal ordning angående deres bruk.
Den franske delegasjon fikk i denne sin opfatning støtte
av Japan, som likeledes ansa undervannsbåten for å være
et forsvarsvåben av avgjørende betydning.
Her stod altså to forskjellige syn ganske skarpt imot
hinannen, og den franske presse gav uttrykk for nogen utål
modighet. Den mente at den amerikanske erklæring av
6te februar og det britiske memorandum av 7de februar var
uttrykk for en på forhand truffen overenskomst mellem Eng
land og Amerika, som på denne måte vilde påtvinge de andre
makter sin vilje. Der blev også fremholdt at likheten mellem
den britiske og den amerikanske flåte i grunnen var en sak
som bare angikk England og Amerika og at disse to stater
ikke måtte prøve å opna denne likhet på de andre makters
410
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
