Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sigurd Konstad: Kampen om flåtene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sigurd Konstad.
vidtrekkende som man hadde håbet; men de var allikevel
meget verdifulle for nasjonene.
Efter MacDonald talte de øvrige delegasjoners formenn
i alfabetisk orden, og så underskrev man traktaten med den
obligate gullpenn. Derefter skiltes forsamlingen, mens den
britiske gardemusikk spilte utenfor.
Den nye traktat består av en innledning og 26 artikler
fordelt på fem avsnitt. Dens hovedinnhold er følgende: De
kontraherende parter vil ikke benytte sig av sin rett til å
bygge nye slagskib til erstatning for foreldet tonnasje i tids
rummet 1931—1936. Bare Frankrike og Italia, som har de
minste flater, kan bygge en viss erstatningstonnasje, i overens
stemmelse med Washington-traktaten. Der blir altså på det
nærmeste «slagskibsferie».
Maktene er videre blitt enige om å hugge op et visst
antall slagskib: Storbritannia 5, de Forenede Stater 3 og
Japan 1. Disse makter får da igjen respektive 15, 15 og 9
slagskib. Dog skal de hver ha lov til å beholde ett til som
«øvelsesskib» om de vil. Og det vil de ganske sikkert. Op
hugningen skal skje innen 30 måneders forløp.
Videre er der truffet bestemmelser om innskrenkning i
størrelse og antall av undervannsbåter samt om de over
vannsfartøier som er fritatt for innskrenkning. Partene skal
holde hverandre underrettet om enhver bygning av sådanne
skib. Traktaten bestemmer ytterligere at undervannsbåtene
må følge de folkerettslige regler om sikkerhet for handelsskibs
besetninger og passasjerer en bestemmelse som sikkert
bare kommer til å bestå på papiret.
For de øvrige fartøiers vedkommende står Frankrike og
Italia utenfor overenskomsten, som således har en meget
begrenset rekkevidde. I et særlig avsnitt fastslår Storbritannia,
U. S. A. og Japan styrkeforholdet for sine krysseres, torpedo
jageres og undervannsbåters vedkommende. Det heter her,
at hvis, i det tidsrum traktaten gjelder, et av de kontraherende
land mener sig truet ved nybygninger av nogen annen makt
enn de tre kontrahenter, så skal vedkommende land gi sine
medkontrahenter meddelelse herom og motivere den tonnasje
forøkelse det anser for påkrevet. Det vil da ha rett til å
foreta sådan nybygning og de to andre makter likeså.
412
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
