Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F. G. Gade: Det utflyttede Norges geografi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det utflyttede Norges geografi.
den nordlige del av Chiles kyst hører til de tørreste i Amerika.
På landsiden begrenses hele Chile av Andes-fjellenes høie kjede,
hvis topper når op til 6—7000 meters høide.
Vi finner norske her i en rekke byer særlig langs kysten,
i Valdivia, Conception, Valparaiso og Sanjago og det oppe i
landet liggende salpeterverk Quilloto, dessuten også i Anto
fagasta, Tocopilla og Iquique samt i salpeterverkene oppe
på den ørkenaktig tørre høislette i provinsen Tarapecå 3000
fot over havet. Norske ingeniører er også beskjeftiget ved
kobberverkene i Chuquicamata.
I 1920 blev der i Chile talt 268 personer født i Norge, antage
lig var der dog flere, da norskfødte med chilenisk borgerrett
eller i Chile fødte barn av norske ikke er medregnet. På grunn
av de store avstande har våre landsmenn i Chile ikke kunnet
optre samlet. Kun i Valparaiso, hvor der tidligere var 40
50 norske, nu neppe 20-30, er der et norsk förenings- og
klubbliv. De fleste norske i Chile er ingeniører, forretnings
menn, sjøfolk og hvalfangere, om enn også her de tidligere
faste hvalstasjoner er opgitt og avløst av pelagiske. Nogen
større tilstrømning av norske til Chile er der ikke utsikt til,
og et norsk koloniseringsforsøk på den store ø Chiloe, om
trent midt på kysten (43° s. b.) strandet helt. Her som i
Brasilien syntes hverken arbeidsforhold, livskår eller kosthold
å passe våre folk; i flere henseender synes danske og svenske
innvandrere å ha større tilpasningsevne.
Imidlertid har flere norske gjort sig meget fordelaktig
gjeldende her og slått rot i landet, så der er norske både av
annen og tredje generasjon. Nevnes bør Lorenzo (Lars)
Sundt, som ved et livslangt arbeide i Chile med praktisk
grubedrift og geologisk forskning har skaffet sig et høit aktet
navn. Et av ham nytt opdaget mineral er av prof. W. C.
Brøgger kalt «sundtit». Med Norge har han stadig vedlikeholdt
sin forbindelse. Ingeniør Hans Erichsen har spillet en
fremragende rolte i Chiles salpeterindustri, og ingeniør Gun
nar Nergaard, som er meget vel bereist i Syd-Amerika,
har vært utrettelig både i å holde våre landsmenn samlet og
sende hjem meddelelser om dem.
Over de høie fjell, østover, langt inne på Bolivias
sletteland og like hen på dette lands grense mot Brasilien,
er der i Puerto Gaiba en veldig engelsk konsesjon under
423
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
