Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - F. G. Gade: Det utflyttede Norges geografi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
F. G. Gade.
Den store tyngde av norsk befolkning er dog fremdeles
i «The middle West», akerbrukslandet, og spesielt i sta
tene Minnesota, Wisconsin og Nord-Dakota. Fra først av
var nordmennene vesentlig jordbruksfolk, men efterhånden
har de gitt verdifulle tilskudd til alle samfundsbyggende grup
per i folket, til industri, handel, kirke, skole, videnskap, kunst
og ikke minst til landets politikk helt op til kongressmenn,
senatorer og statsguvernører. Nordmennene har ydet sitt
fulle bidrag til «Americas Making».
At de herunder ikke har glemt det gamle land, har de
vist på mangfoldige mater. Også ved de norske stedsbeteg
nelser, som det vrimler av ide «norske egne». Alene i
Minnesota og Nord-Dakola kan på amerikanske karter telles
120 stedsnavn som Alstad, Arendal, Bergen (4 gånger), Dram
men, Egeland, Eidsvold, Farris, Grashul, Grue, Hiterdal, Ho
vin, Ihlen, Lena, Lerdal, Lilloe, Melby, Moland, Namsos,
Nansen, Norway (alene eller i sammensetninger) Oslo (3
gånger), Opstad, Romsdal, Rosendal, Rustad, Sogn, Stad, Sun
dal, Trondhjem, Viking o. s. v., for kun å gi et lite utvalg; og
der er tusener som ikke er kommet på kartet.
Det er prærien som har slukt storparten av Statenes
norske befolkning. Prærien er visselig sletteland, men ikke
derfor lavland. Selve Red River-dalen ligger i Nord-Dakota
150—300 m. (500—1000 fot) over havet, og dens omgivelser
stiger op til 600 m. (2000 fot). Allerede i det vestlige Nord-
Dakota ligger de store vidder op mot 900 m. (3000 fot) over
havet, et forhold, som i forbindelse med de uendelige vidders
vergeløse åpenhet mot nord forklarer den voldsomme vinter
kulde, og de ødeleggende sne- oghaglvær, «blizzards», som pre
ger vinterklimaet her, uaktet Statenes nordgrense mot Kanada
dog ikke når lenger mot nord enn til 49° n. b.; omtrent på
høide med Paris.
Før vi förlåter de Forenede Stater gjør vi en avstikker op
til territoriet Alaska, som efter folketellingen 1920 rummet
2000 norske, hvilket tall senere angis å være betydelig høiere.
Nordmennene er her spredt over hele territoriet, vesentlig
på kystene, helt syd fra Petersburg ved en av de dype
fjorder fra Stillehavet ved ca. 56° n. b. byen har fått
navn efter nordmannen Peter Thams Bushmann og J u
n ea u, og op til Beringsstredets kyst, hvor vi i Nome finner
428
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
