Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Christopher Borchgrevink: Revolusjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Christopher Borchgrevink.
det være berettiget å resonnere som så at eftertraktelsesver
dig virker det i ethvert fall ikke.
I den forbindelse ennu én ting til. Arbeiderklassens
ledere har ikke på noget område bortsett fra den faglige
landsorganisasjon gjort nogen innsats som det står respekt
av, for å heve arbeiderklassen kulturelt. Det har så å si
bare vært stilt krav til andre. Arbeidernes Idrettsforbund
som i og for sig kunde ha tjent en ideell streben, er jo or
ganisert ut fra helt andre motiver.
Ser man derefter på den av samme ledere så foraktede
borgerklasse kan man da rettferdigvis avfeie den alene
med karakteristikken «pillråtten» ? Jeg går ut fra at her som
ellers gjelder satsen at på fruktene skal treet kjennes.
Vårt landbruk kjemper en økonomisk tung kamp, takket
være en internasjonal landbrukskrise. Men den seige, inn
bitte måte bøndene tar denne kamp på, tyder den på
råttenskap?
Vår industri av mange grunner handicappet har
klart å slå sig igjennem deflasjonskrisen og synes fortsatt
konkurransedyktig. Vår skibsbygningsindustri som lå brakk,
er atter i sving. Arbeidsløsheten er i tilbakegang, og arbei
dernes lønninger ved de siste tarifforhandlinger hevet.
Fra Sydishavet vender hvalfangerne tilbake med en
hvalfangst til en verdi av henimot 80 millioner kroner, og i
Hvitehavet og under Grønland øker fra år til år anfallet av
våre fangstfartøier.
På verdenshavene seiler vår handelsflåte, mere moderne
enn nogen konkurrents, og hevder sig i konkurransen endog
med subvenert skibsfart.
Vår nasjonalbank er med kraftig hand loset igjennem
krisen, og statens finanser saneres langsomt, men sikkert.
Og endelig vår ungdom! Lever den en nydelsessyk til
værelse? Eller er det ikke så at den med godt mot
kjemper en tapper kamp for tilværelsen!
Legg så hertil at den borgerlige politikk ikke kan karak
teriseres ved manglende social förståelse eller vilje.
Er alt dette tegn på at våre kommunister er «ideelle og
offervillige», mens borgersamfundet er «pillråttent»? Er det
i det hele tatt selvopgivelse eller tro på selvfornyelse som
preger vår samtid?
440
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
