Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Camille Vergniol: Franskmennenes «fremmedhat»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Camille Vergniol.
varte hud og hår tonefallet i deres stemme, deres kry
pende og plumpe ydmykhet uttrykket i deres fjes, at de
fra å være slaver igår er blitt herrer idag rett og slett
på grunn av deres doubloner og pesos.
«Og skandinaverne da glemmer De dem?» «Undskyld
jeg var litt distré. På min ære i dypeste sannhet
det er dem vi respekterer mest. Med dem kommer en lett
overens kanskje fordi man kjenner dem minst? . . . Kan
skje fordi de gjør minst bråk ...»
«Så det er altså ingen De direkte avskyr?» Nei, ingen
skjønt vent litt, jeg har jo lovet å ikke legge skjul på noget.
Hvis der er et folk som vi tross alt har beholdt litt
mistanke til . . . litt av dette som slett ikke er hat men som
i hvert fall er det motsatte av vennskap ... fordom hvis
De vil. Det dreier sig naturligvis om en personlig og indi
viduell formening. En mening levende hos en gammel fransk
mann fra det fordums Frankrike en som ikke helt har
kunnet legge av sin forutinntatthet, sine fordommer
hvis der finnes et slikt folk, må det være det engelske. Vel
vi skal yde det all mulig rettferdighet, vi er opmerksomme
på alt hvad det har giort, og alt hvad det er istand til å gjøre.
Vi vet det så meget bedre som deres dyktighet som oftest har
gått ut over oss. Vi kan beundre engelskmennene, misunne
dem ape efter dem like til mani. Og dog hvad har
det å si —. Der er dog på bunnen noget jeg vet ikke
hvad, men som vi føler stige op like fra dypet i vårt vesen.
Det er så mange ting! Og det har vart så lenge! Vi kan
slutte en overenskomst, en traktat, en allianse med engelsk
mennene. Fornuften vil det, men hjertet er ikke alltid tilstede.
Slik er fremmedhatet hos franskmennene. Hos én fransk
mann snarere; hos en franskmann som intet har lært, og
intet glemt; som, vil De høre på hvad han vil si? som
er opfylt av bekymringer for sitt land og sin rase på grunn
av invasjonen av frem mede. For sitt sprog som allerede er
blitt forurenset, for sine idéer og sin smak, for sin almene
kultur, for alt som utgjør en nasjons «geni», alt som skaper
dens historiske, intellektuelle og sociale rolle. Frankrike av
496
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
