Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bernhard Folkestad: Velkomsttale ved kunstnerfesten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Bernhard Folkestad.
som kunstkritiker, en anonym kritiker. Det var tidens skjønn
ånd Herolden fra den gamle borg.
Hvem er De? skriver Werenskiold mot denne anonyme.
Hvad er Deres mening? Har De et ansikt? Hvor vil
De hen med disse valne antydninger, Deres visne omtrentlig
heter? Kom frem i dagen! Kast masken! Vi kunstnere
kommer åpent med vårt, men De svarer fra det skjulte. Han
kunde nok spørre efter ansikt! Nu vet vi det; Hvem det
var. Nu fornylig falt en liten kulise ned så sent som
iår 1930 er det kommet for en dag at denne herr «S»
var 9 sier og skriver ni forskjellige menn en hel
bande et komplott som så det som sin kulturelle op
gave å holde kunstnerne stången.
I årevis holdt de förvirringen, spotten og mørket gående,
gned sig i hendene over sitt nydelige spill. Har man hørt
maken til skøiere!
Det var under slike dager ideen til Kunstnerhuset søktes
fremmet.
Stridigheter er uundgåelig når det gjelder et så øm
fintlig begrep som kunst, uundgåelig da kunstens vesen
jo er individualitet, og individualitet alltid innebærer nydan
nelser hvilket igjen er brudd med det tilvante. Og det til
vante har jo som bekjent sin store makt over menneskene.
Det er ikke meningen her i kveld å dra til torvs med dem
som bekjempet kunstnerne fra 80-årene. De «9» har tapt for
lengst. De billeder som de bekjempet år for år på statens ut
stilling henger nu et for et i sitt pantheon og er grunn
vollen i vårt Nasjonalgalleri. Men megen og unødig bitter
strid kunde ha vært undgått til hell for begge parter, kunst
nerne og folket, hvis det hadde vært litt større samtidighet
mellem mottagelighet og ydelse. Det er ikke så lite av en
overtro dette at man skal ligge tre hundre år i graven førenn
en fatter et kunstverk. Da er det gjerne litt sent. Förståel
sen skulde helst ha vært der mens man var ansikt til ansikt.
Det er denne samtidighet dette hus skal bidra til.
Det skal være et vern for det nødvendige samspill mellem
skaper og mottager et forum et møtested for de levende.
Vel holder vi fest her i kveld. Men dette er vårt arbeides
hus. Slekt efter slekt skal her mønstre sin kraft og møte
sin samtid.
500
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
