Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: Ormen lange og målormen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gunnar Reiss-Andersen.
dreskiftet. Først nu, efter krigen, har vi ikke en ny roman
tikk; men næsten alle romantikkens forutsetninger møtes på
et nytt grunnlag. Og hvad skal det bli til denne gang?
Sist førte romantikken politisk og religiøst mot reaksjon
og prestemørke, og der skyter også nu slangehoder frem efter
samme linjer. Men nasjonalromantikken, hvor viser den
sig nu?
Vi skal holde oss til vårt eget land. Jo, den har gjen
født oss i den grad, at det viser sig at vi er tvillinger. Nord
menn og nordmenn er to forskjellige ling. Norsk og norsk
er to forskjellige sprog. Det er som her skulde ha vært gjøke
egg i reiret. Det har det nu vel ikke. Men historien har
hengt snarer op for oss, og den del av familien som kaller
sig måltrost er snart ikke til å henge i galge med.
Vår nasjonale reisning er hittil gått seirende frem, for
såvidt noget i det hele tatt kan seire i denne sammensatte ver
den. Men seiren er en tragisk tilstand. Ved å opta og inn
kapsle nederlaget i sig har seiren overvundet muligheten av
et nederlag. Men inne i seiren velter nederlaget sig som et
foster. Derfor er seierherren som oftest urolig, ja full av en
uro som driver til mord og stundom til selvmord. Hos oss
har den nasjonale reisnings seier begynt å ta selvmorderiske
former. Vi er begynt å beite på gulløvet i seierskransene, og
en så uorganisk kost er farlig for livet.
Ordet nasjonalt er betegnende nok internasjonalt. Det
viser at sprogene på en måte er historiens automatiske skrift
dens åndeskrift. Sproget skriver ikke annet enn det, det
kan og må skrive. Når et nytt ord er gått inn i sproget, er
det en virkelighet som får historiens underskrift. Slik er
det sproget virker, det føier ingen andre luner enn virke
lighetens.
Det nasjonale har i de siste hundre år vært sammen
sveiset med det politiske, og at det nasjonale og det politiske
derfor skulde henge sammen til evige tider er blitt noget av
et dogme. En gang møtt taper de vel heller ikke så lett
hverandre av syne. Men verden har ennu en gang veltet
sig over på den andre siden og har fått andre drømme, det
vil si de drømmene som alltid har ventet fra den siden.
Friheten er en borgerlig fordom, heter det nutildags
med et russisk paradoks. Det er et aktuelt utsagn og er
508
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
