Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Gunnar Reiss-Andersen: Ormen lange og målormen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gunnar Reiss-Andersen.
Ormen lange og målormen.
Da lot kongen ham binde til en stake, lot et trestykke
sette i munnen på ham, og således munnen lukke op,
står der. Så lot kongen sine folk ta en lyngorm og bære
til hans munn. Men ormen vilde ikke inn i munnen på
ham. Den snodde sig bort, for Raud åndet imot den. Da
lot kongen ta en hui kvannestilk og sette i Rauds munn;
men somme sier, at kongen lot sin lur sette i munnen på
ham og stakk ormen inn i den og lot føre en gloende jern
stang efter. Da gikk ormen inn i Rauds munn og så inn i
halsen og skar sig ut gjennem siden. Der lot Raud sitt liv,
heter det tørt og rolig. Ja der stod han, nokså omvendt,
må en vel tro, vridd rundt om sin egen vilje.
Er det nødvendig å mane gjengangerne tydeligere frem?
Seancen er i god gang, vi har allerede trompeten i munnen.
Denne Raud, som kom så pinefullt av dage, hadde et
skib som gikk inn i honoraret for halsbehandlingen. Og med
dette skibet begynner et annet eventyr.
Der er skib som vi minnes, selvom vi aldri har sett dem.
Columbi karavel og Den flyvende Hollænder, drømme
skib og dødningeskib, skjebnens egne fartøier. Ut av vår
saga seiler der et slikt skib som vi minnes, et eneste: En
drage gyllen av gullet i berget det blå; men tøilet av menne
skehand. Det er Ormen lange.
Med lyngormen i hånden blir Olav Trygvason stående
langt tilbake i tiden. På Ormen lange seiler han inn i
døden, men også inn i fremtiden. Der er så meget av det
vi gjerne vil kalle norsk som samler sig i Olav Trygvasons
skikkelse i det strålende nederlaget ved Svolder. Alle min
nes vi dette slaget, hvor det er den slagne som er helten.
Seierherrene tok skibet; men ham fikk de ikke. Men da
han gikk overbord, var skibet heller ikke lenger det samme.
Ormen lange for videre med ham over land og hav, inn i
eventyret, inn i fremtiden. Han hadde fylt det med ufor
gjengelig ungdom.
Med nederlaget mumlende i kjølvannet seiler Ormen
lange ut av vår saga, og med regnbuer spillende i baug
sjøen seiler det atter inn i den. For han er ikke blitt alene
ombord, høvdingen fra Svolder.
523
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
