Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arne Rygh: Statsminister Gram og norsk unionspolitikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Statsminister Gram og norsk unionspolitikk.
brev fra fremskutte høirepolitikere i 90-årene, også bygget
på muntlige meddelelser fra folk, der spillet en fremskutt
rolle i 80—90-årenes Høire som nu er borte.
Gram var en ny mann i norsk politikk, da han trådte
inn i Emil Stängs første ministerium juli 1889 som stats
minister i Stockholm. Han hadde tidligere i en rekke av år
vært dom mer i Egypten som medlem av den faste interna
sjonale domstol der, og lagt grunnen til den anseelse, han
siden gjennem hele sitt liv nød som dommer i internasjonale
tvistigheter. Derefter hadde han et års tid vært konstituert
amtmann i Nordland og var ved sin utnevnelse til stats
minister assessor i Høiesterett. Han var kjent som en meget
representativ skikkelse med internasjonal trening og nød høi
anseelse som jurist. Men den aktive politikk hadde han stått
utenfor, om han enn ikke hadde gjort nogen hemmelighet
av at han var høiremann. Han var nær knyttet til flere med
lemmer av den Birch-Motzfeldtske krets, som Emil Stang
synes å ha lagt vekt på å nærme sig, da han sammensatte
sin ministerliste i 1889.
Stillingen som norsk statsminister i Stockholm var noget
for sig seiv, som neppe noget annet lands politiske liv har å
opvise maken til, og den krevet de mest forskjelligartede
egenskaper hos sin innehaver. Statsministeren i Stockholm
var den norske regjerings næst høieste medlem og chef for
den regjeringsavdeling, som i almindelighet var kongen nær
mest. Statsrådsavdelingen i Stockholm hadde like så vel som
statsrådsavdelingen i Kristiania konstitusjonell rett og plikt
til å gi kongen sine konstitusjonelle råd om alle regjerings
handlinger: embedsutnevnelser, lovsanksjoner, proposisjoner
o. s. v. Dessuten var statsministeren i Stockholm den norske
regjerings representant overfor Sverige. Man kan godt si, at
faktisk skjønt ikke formelt var han Norges gesant i
Stockholm. Dessuten var han det eneste norske regjerings
medlem, der hadde litt innflytelse på de utenrikske sakers
behandling, nemlig gjennem det såkalte «ministerielle statsråd».
Endelig var han det norske regjeringsmedlem, der hadde an
ledning til å komme i personlig kontakt med de utenlandske
staters gesanter i Stockholm.
525
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
