Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Haakon Bugge Mahrt: Panorama
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Panorama.
Den subjektive kritikk, ført i England av Dean Inge, i
Frankrike av Lucien Romier, fører til en aristokratisk pessi
misme, som er uten stor kontakt med dagens liv og bunner
i forrige århundres tenkning. Den intellektuelle pessi
mismes hovedrepresentanter er i Frankrike Julien Benda, i
Tyskland Oswald Spengler. Disse tar liten eller ingen notis
av de populære anskuelser som har forutsagt en forfallstid
på grunn av sedenes opløsning, bygget på lettkjøpte analogier
med romerrikets. Istedet tar de sine utgångspunkter i rent
åndelige eller rent biologiske fenomener. Benda ser i om
sorgen for det timelige årsaken til et rent intellektuelt forfall.
Middelalderens evighetstro og evighetslengsel, klassisismens
hegning om det universelle og det almenmenneskelige er idag
avløst av krass materialisme og nærsynt nasjonalisme, som
hver dag trekker kulturnivået lenger nedad.
De spenglerske teorier om civilisasjonens ungdom, mann
dom og død er så velkjente at de ikke behøver å utredes.
Summen er at eftersom civilisasjoner ikke kan blandes og
tilføre hverandre krefter, eftersom hver rase nu har levert
sin kraftprøve (hvilket aldri gjentar sig to gånger), så befinner
vi oss nu i teknikkens overmodne æra, ved avslutningen av
menneskehetens saga. Imperialisme, feminisme, kommu
nisme er dens siste ytringer, som bærer i sine spor sterilitet,
forstening og død.
Endelig fortoner den litterære pessimisme sig som et
hårdnakket angrep på de verdier de forrige generasjoner har
bragt i høisætet. T. S. Eliot, i Waste Land, James Joyce,
i Ulysses, D. H. Lawrence, i de fleste av sine romaner,
har formet anklager som har rystet op i en halvsovende
verden. Keyserling har satt Oksidentens overlegenhet over
Orienten under debatt, forfattere som Francois Mauriac,
Paul Morand, Julien Green, har blottet moralske surnp
verdener som der neppe kunde tenkes maken til i nogen
annen epoke. I Amerika har Sinclair Lewis formet geniale
satirer over tidsånden, Sherwood Anderson har i sin «Sorte
latter» utfordret civilisasjonen og den hvite mann, Theodore
Dreiser fremstår som selve håbløshetens apostel i sin «Ame
rikanske Tragedie».
541
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
