Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anathon Aall: Personlighetsidealet hos vesterlendere og hos østerlendere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Personlighetsidealet hos vesterlenderne og hos østerlenderne.
Kina har oplevd en reisning. Den tok fatt som en bevegelse
kalt New Thought. Varmt og rådsnart gikk kineseren med
på verdensprogrammet hos president Wilson, og en bevegelse
våknet i Kina, med det mål å skaffe de vesterlandske kultur
ideer inngang. Store ting vil skje, hvis denne bevegelse fører
frem; det vilde simpelthen mene et brudd med det öster
ländske personlighetsideal. Det er nemlig ikke til å skjule :
Østen og Vesten er efter sin oprindelige innstilling uforenelig
med hverandre. Vi har her å gjøre med et Enten—Eller.
Hvor har menneskeidealet nådd høiest? Hvad fortjener
i hovedsakenprisen, det orientalske eller oksidentalske system?
Personlighetsidealet hos Østens eller hos Vestens folk? Svaret
vil i sin siste grunn være avhengig av den selvopfatning som
rår hos den enkelte; for fra selvopfatningen stammer de fø
lelser som man huser, de mål som viljen setter sig. Men er
dette så, da synes svaret, efter det som her har vært sagt, å
måtte falle ut til gunst for den orientalske modell.
Og likevel må man, når alt tas med, såvidt sees, påstå
det bent motsatte. Det orientalske ideal er, som helhet be
traktet, dømt til å gå til avgrunns. Fremtidens mål for rnen
nesker i øst og vest, må være i langt de fleste stykker, å
forme sitt liv efter vesterlandsk mønster. En ting må med
gis, og den er lei. Man kan ikke sette op det vesterlandske
livsmål som ålment menneskelig ideal uten at somt står i fare
for å gå til spille som det var vel verdt å holde på. I den
orientalske ånd stikker flere moralske verdier. Den har kun
net skape i mange mater en tilstand av indre fred, av uni
versalisme i tenkemåten, av renhet og troskap i sinnelaget,
av karakterfull indre samling. Man får bare håbe at vester
lenderne, med deres urolige og opkløvde sjelsliv, med hvert
må bli mere inderliggjort ved å påvirkes av visse elementer
i det österländske visdomsideal. Men tungtveiende kjens
gjerninger synes i det store og hele å måtte avgjøre vårt
spørsmål til gunst for vesterlenderne, til ugunst for øster
lenderne.
For det første vil man måtte hefte sig noget ved visse
livsidealer som blir preket av orientalerne. Typisk for oriert
talerne er at de viser menneskene veien til mystikk eller op
maner til å fordype sig i andaktsfulle, såkalte gudstjenestlige
handlinger. Man skal se bort fra alt som er endelig, senke
547
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
