Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - August Schou: En engelsk diplomats erindringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
August Schou.
sive motstand i Ruhr ophøre, han led seiv den bitre for
smedelse at dette ikke bragte nogen forandring i Poincarés
politikk, han falt som rikskansler, men blev stående som
utenriksminister. Han nød fremdeles tillit. Og så begynte
gjenreisningens år som sluttet med Locarno-traktaten høsten
1925. Det intime samarbeide som i denne tid foregikk mel
lem Stresemann og lord d’Abernon er visselig en av de
viktigste faktorer i förberedelsen av dette forsoningsverk.
Sin beundring for Stresemann uttrykker lord d’Abernon
i disse veltalende setninger: «Comparing Stresemann with
other German statesmen of the last half of the ninetenth
century and the early years of the twentieth, it should be
remembered that Bismarck and Biilow had at their disposal
military force and military prestige. With Stresemann these
conditions, no less than high reach and social status, were
completely lacking. In mesuring his achievement, such fun
damental differences in basic conditions must be kept in
mind.» « Stresemann left Germany infinitely stronger
than when he took the helm in 1923, and Europé incom
parably more peaceful. This achievement is the more remark
able in that Stresemann was not, by temperament, a pacifist;
it might indeed be said that pacific results of such magnitude
were never before attained by so bellicose a champion.
As one who knew him well through difficult years, who
saw him triumph over grave opposition from without and
from within, I hold that Germany has never had a wiser or
more courageous adviser.»
Om lord d’Abernon seiv kan man også med trygghet si
at han i sin virksomhet som ambassadør var en «wise and
courageous adviser». Han var det i en tid da det ikke var
så enkelt å være det.
Riktignok var linjen for Englands politikk lydelig angitt.
Det gjaldt å holde den aggressive franske politikk stången.
Men allerede dette krevde stor klokskap hos den mann som
skulde være med å føre den frem. Og den andre delen av
opgaven: Å bygge op försoningen med Tyskland, krevde gan
ske enestående egenskaper av takt og menneskeforstand.
Det var i denne helt fordomsfri vurdering av sine omgivelser
at lord d’Abernon hadde sin ypperste evne som diplomat.
604
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
