Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arne Rygh: Statsminister Gram og norsk unionspolitikk - II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Statsminister Gram og norsk utenrikspolitikk.
I Norge mente man som sagt, at konsulatsaken var en
helt norsk sak. Men man måtte regne med som et faktum,
at faktisk var konsulatvesenet felles og sorterte under den
felles utenriksminister, som var svensk, og i Sverige mente
det overveiende flertall, at også opløsningen av det bestående
konsulære fellesskap var et unionelt anliggende. Det burde
derfor være klart for alle, at faktisk kom man ikke utenom
Sverige, hvis man vilde oprette eget norsk konsulatvesen.
Tross det valgte Venstre den linje, at egne konsuler skulde
gjennemføres uten forutgående forhandling med Sverige ved
en ensidig norsk beslutning om fellesskapets opløsning. Når
det var gjort kunde man så forhandle med Sverige om av
viklingens enkeltheter.
Hvorfor Venstre valgte å reise så meget strid om den i
sig seiv temmelig likegyldige konsulatsak har alltid vært mig
uforståelig. Sars mener («Norges Historie», VI, 2, s. 121) at
grunnen var at de mente at her vilde også Høire gå sammen
med Venstre, da som sagt alle nordmenn var enige om at egne
konsuler hadde vi rett til. Sars fremstiller dette imidlertid
ikke engang som noget han vet fra ledende venstrefolk, men
kun som sin egen gjetning. Det er ikke sannsynlig at Sars’
mening er riktig. Hvis Venstre virkelig hadde tenkt sig å få
Høire med på sin politikk i konsulatsaken, måtte de fra første
stund ha stillet sig anderledes overfor Høire og stillet sig så
forsonlig som mulig overfor dette parti. Men allerede fra
Stortingets åpning i 1892 optrådte Venstre stikk motsatt: Jeg
regner ikke med at venstrepressen brukte et sprog, som man
nutildags neppe finner i nogen aviser, der vil regnes til de
civiliserte. Men Stortingets Venstre gikk frem mot Høire og
moderate på en måte, som ikke kunde annet enn skape parti
fiendskap og partilidenskap. Høire og moderate blev syste
matisk tilsidesatt og chikanert. De blev feiet vekk fra alle
presidentstillinger og komitéformannsstillinger. 1
Venstres flertall forsøkte ä få satt Høires fører Emil Stang
utenfor valgkomiteen. Men forsøket mislyktes, da samholdet
1 To komitéformannsstillinger lyktes det Høire og moderate å knipe:
den ene, stillingen som formann i militærkomteen, knep de på forfall hos en
venstremann. Den annen, stillingen som formann i gasje- og pensjonskomiteen
blev skjenkét til den gamle moderate bonde Ueland, der var regnet for å stå
de radikale Venstre temmelig nær, og stillingen blev nærmest betraktet som en
lokkemat for å få ham over til de radikale hvilket dog ikke lyktes.
607
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
