Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arne Rygh: Statsminister Gram og norsk unionspolitikk - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Statsminister Gram og norsk unionspolitikk.
Universitetsbiblioteket og Universitetets samlinger. Farligere
var det dog at Stortinget også foretok direkte utfordrende
skritt mot kongen og kongehuset og mot Sverige. Det redu
serte kongens og kronprinsens appanasjer. Da en obskur
svensk journalist i en liten svensk småbyavis gjengav et Stock
holmsrykte om at kronprinsen skal ha uttalt, at en militær
marsj mot Norge bare vilde bli en «promenad», stillet Stor
tinget som betingelse for utbetaling av kronprinsens rest
appanasje at korrespondansen blev dementert. Kronprinsen
nektet å dementere, da han fant det under sin verdighet å
dementere hvad en ukjent journalist skrev i en avis i Köping.
Men det lyktes Gram å ordne saken uten at Stortinget
behovet å fråfalle sin beslutning, derved at han gjennem en
av sine svenske förbindelser fikk Köping-journalisten til seiv
å dementere sin egen korrespondanse.
Mot Sverige demonstrerte Stortinget ved til bevilling av
Norges andel i konsulat- og diplomatutgifter å knytte betin
gelser, som man på forhand kunde vite ikke vilde bli godtatt
av Sverige, og som også bare resulterte i at Sverige bevilget
også Norges andel av de omstridte utgifter. En annen demon
strasjon fra Stortingets side mot Sverige var loven om det
rene flagg.
I en slik situasjon var den norske statsministers stilling
i Stockholm til det ytterste übehagelig og vanskelig. Ti at
stemningen mot Norge måtte bli meget uvennlig, falt av sig
seiv. Først og fremst gjaldt det for Gram å skaffe sig sikker
rede på om det virkelig var fare for krig. Den svenske re
gjering kunde man være trygg for, iallfall så lenge Lewenhaupt
var medlem av den. Men i en slik situasjon er det ikke nok
å vite hvor det fremmede lands regjering står. Man må også
såvidt gjørlig bedømme folkestemningens utvikling. Ti stiger
folkestemningen over et visst kokepunkt vil det bli den som
blir den avgjørende faktor, ikke den sittende regjering, som
om fornødent kan bli styrtet. Gram la her et overordentlig
arbeide på å se til å skaffe sig sikker underretning om stem
ningen ikke bare i Stockholms by, men rundt om i Sveriges
land. En av hans statsrådskolleger, biskop Bang, forteller i
sine erindringer, at statsrådsavdelingen i Stockholm gjennem
gikk over 50 svenske aviser for å se hvad de skrev og hvor
dan stemningen lå an. Dertil underholdt Gram såvidt gjørlig
611
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
