Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Dikteren og fantasien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DIKTEREN OG FANTASIEN
Olaf Bulls bekjente innledningsdikt til hans annen dikt
samling citeres av Arne Løchen i hans Studie over fan
tasilivet som en vakker skildring av «det møte av forestillinger
som vi har gitt navn av fantasi» :
Som kjærlighed er trangen til at mødes
og gjøre jordens ørken til et Eden,
trængs der en drift som ligner kjærligheden,
skal skilte tanker festligt sammenglødes.
Det er i fantasiens brudekammer
at blomst og kvinde saligt sammenfalder,
at smilehuller vorder til konvaller,
og munde roser i vidunderflammer.
På denne evne til å sammensmelte forestillinger av helt
forskjellig art ved å innlegge i dem begge den samme eller
en beslektet følelse noget «som li g ner kjærligheden»
har Olaf Bull gitt mange strålende eksempler i sine to første
diktsamlinger. Typisk er diktet «Strofe> i debutboken, hvor
knoppene på lindegrenen sammenlignes med trekkfuglene som
«kaster sig ud paa vingen . . . fra Nilen og den høie Ptas por
taler». Det som sammenholder disse to forestillinger er,
til å begynne med, et synsinntrykk knoppene ligner små
fugleunger som er kommet på gren «før nogen fugl har sunget» ;
men følelsen setter inn straks forestillingen har dannet sig
og gjør disse fuglelignende knopper til gjenstand for dikterens
medfølelse. Knoppene er «fugleunge-blinde», de «tøier de
tørste hoder», «aapner de grønne neb med spidse tunger», og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
