Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Charles Kent: Dikteren og fantasien
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dikteren og fantasien.
Og den går igjen i diktet «Morgen» med sin uforlignelig
friske morgenstemning fra Syden, med solskinnet på veggens
blå tapet og på gulvets røde sten og på måleriene i taket
altsammen handfast og virkelig, også takbilledene :
Aarstider øiner jeg vandre
med duer og stolt fasan
der bider af bly guirlandre
den ømme pelikan !
men samtidig lister dikteren symbolikken inn duene :
kjærlighetsgudinnens viede fugler; pelikanen: sinnbilledet
på den altofrende ømhet. Og vel er den elskede med en
engel å ligne, og hans og hennes verden med «et skinnende
himmerig, hegnet af glødende hanegal» men allikevel !
Og med ett brister det ut av ham :
Min elskte, en anden morgen,
som hæver sit lys i det fjerne -
en morgen, som bruser og hyser
himmerigshøit over trær’ne !
Duerne venter og trodser
fortryllede tidernes gang
sagn-pelikanerne fraadser
i evighetsløvets hang!
Den store, uendelige lykke blir den fryktelige fare for den
lille, endelige lykke se f. eks. diktet «Smerte».
«Kjærlighetens tragedie» har hos de fleste romantiske
poeter en flatere karakter. Hos en Shelley, en Ibsen, en
Gunnar Heiberg er den sørgespillet om den himmelske kjær
lighets poesi som forvandles til jordisk prosa. Hos Olaf Bull
som hos Platon er tragedien elskerens smerte over at kjær
ligheten seiv i sine mest poetiske stunder er prosa sammen
lignet med det skjønnhetsideal som foresvever dikteren.
Her er nu to forskjellige utveier for skjønnhetsdyrkeren
som ikke vil resignere. Der er Sokrates’ vei: «å se sjelens
skjønnhet som noget langt herligere enn legemets, så at, når
et menneske som har en rosverdig sjel, viser, om så bare en
liten smule av hin skjønnhetsblomstring, da er det nok, og
man holder av det og pleier det og beflitter sig på å tale til
det med ord som kan gjøre et ungt menneske bedre, for å
629
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
