Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anton Fridrichsen: Jesus og jødedommen - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Anton Fridrichsen.
bannelse, det var den vanlige folkelige tankegang. Sociale
reformtanker lå utenfor denne tankegångs muligheter. Ti
jødene, rike som fattige, kjente sig stort sett som en enhet,
og alt vondt kom fra den hedenske verdensmakt og dens
redskaper. Nøden, fattigdommen avlet derfor ikke nag
mot de rike, undtagen i individuelle tilfelle, hvor en rik
utsuget sine landsmenn, men omsattte sig i religiøst
revolusjonær stemning rettet mot Rom og hedningene. Hjel
pen ventedes følgelig ikke av nogen rasjonelt gjennemført
omdannelse, men av Guds underbare inngripen gjenném sin
Messias ved tidenes ende.
Livsvilkårene for den jødiske befolkning i Galilea på
Jesu tid var likefrem usle. Når vi nu graver ut bostedene
fra denne periode, får vi et uhyggelig billede av hvor elen
dig de bodde og fattig de levde. Landet var sterkt overbe
folket og dårlig utnyttet, primitive som jordbruksredskapene
og metodene var. Dertil kom at årsveksten, den gang som
nu, var helt avhengig av de to årlige regntider, som meget
ofte slår mer eller mindre feil, og da banker nøden på hver
dør. Gresshoppeplagen hang også alltid som et sverd over
hodene på bondebefolkningen. Den galileiske bonde og
hans store familie levde derfor alltid på randen av miséren,
og ofte i likefrem nød. Han måtte låne og var derfor som
regel dypt forgjeldet, avhengig av kapitalistene. Trykkende var
også den dobbelte beskatning, verdslig og kirkelig, hvis inn
byrdes forhold ikke var grunnet på noget bestemt system.
Disse sørgelige vilkår får et skjær av tragikk over sig når
man betenker at de tørende kretser, som folket æret og dyr
ket og villig betalte sin tributt til: presteskap, skriftlærdom,
fariseisme, så på den store, ulærde og udannede masse
med forakt og fraskrev den delaktighet i den kommende
verden.
Nogen mulighet for å reise sig av sin dype fornedring
hadde den palestinensiske almue ikke, dertil var den for fast
bundet i den gammeltestamentlig-patriarkalske tradisjon, som
holdt den fast ved den fedrene jord og det nedarvede leve
vis, og lot den vente all hjelp av Gud, når han i tidens
fylde gjenoprettet Davidstidens herlighet, da liver mann
skulde sitte i fredelig idyll under sin vinstokk og sitt fiken
tre, og alle Israels fiender var tilintetgjort. Den sociale og
654
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
