Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arne Ording: Thermidor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Thermidor.
og de som har begått kontrarevolusjonane handlinger skal
sendes til revolusjonsdomstolen i Paris. Professor Mathiez,
som først har festet opmerksomheten ved disse lover, anslår
tallet på mistenkte fil henimot 300000, deriblandt naturligvis en
forholdsvis slor procent av rikmenn. Tidligere hadde man kon
fiskert emigrantenes og kirkens gods, men dette var blitt solgt
og var derfor vesentlig kommet bourgeoisiet og de velhavende
bønder tilgode. Nu dreiet det sig om å skape en ny klasse
av små eiendomsbesiddere som kunde danne et socialt støtte
punkt for demokratiet. Terroren hadde hittil vært regjerin
gens forsvarsmiddel mot ytre og indre fiender, den blev nu
redskap for en storstilet social politikk.
Terroren var ikke skapt av regjeringen i Paris efter en
bestemt plan. Den hadde utviklet sig sammen med borger
krigen og hungersnöden, og initiativet var kommet fra de
revolusjonære i provinsen og fra massene i Paris. Jurymed
lemmene ved revolusjonsdomstolen, som var hederlige hånd
verkere og gode borgere av middelstanden, gråt da de hadde
avsagt den første dødsdom. Presidentene Herman og Dumas
og den berømte offentlige anklager, Fouquier-Tinville,
var samvittighetsfulle og übestikkelige embedsmenn som
i privatlivet hadde alle borgerlige dyder. Under den store
prosess mot revolusjonsdomstolen i 1795 lyktes det ikke å
vise et eneste tilfelle hvor dommere eller jurymedlemmer
søkte å utnytte sin makt over liv og død til personlig fordel.
Det var sikkert ingen annen løsning på de forbitrede fraksjons
kamper enn guillotinen i en tid da ingen kunde vite hvad
den nærmeste fremtid vilde bringe, hadde fengselsstraff ingen
virkning og alle kjempet med livet som innsats. Men hen
rettelsene sløvet efterhånden respekten for menneskeliv både
hos folket og hos dommerne og politikerne. «La oss være
übønnhørlige,» sier Saint-Just i sin tale mot Danton, «det er
mildheten som er grusom, fordi den truer fedrelandet.» Og
Robespierre erklærer: «Man roper til oss: Vis barmbjertig
mot rojalistene! Barmhjertighet mot kjeltringer! Nei. Barm
hjertighet mot de uskyldige, barmhjertighet mot de svake og
ulykkelige, barmhjertighet mot menneskeheten!» Den smi
dige og veltalende parlamentariker Barére som minst av alt
var nogen blodtørstig natur, preget tidens mest karakteristiske
bon mot: «Det er bare de døde som ikke vender tilbake.»
663
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
