Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Européisk oversikt - Albert Dresdner: Sett fra Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Albert Dresclner.
det rimelig at man i utlandet har hatt vanskelig for å forstå
og vurdere denne enestående fremgang. Det er da først og
fremst nyttig å ha for øie hvorledes de borgerlige mellempartier
har skuffet. Med borgerlige partier forstår jeg her de mellem
partier som strekker sig fra det høireradikale tysknasjonale
folkeparti til det socialdemokratiske parti. Disse partiforma
sjoner består av et halvt dusin partier og grupper, hvorav
bare det katolske centrum blir ledet på en målbevisst måte.
Det er også det eneste av dem som har vunnet frem ved
valgene og dermed sikret sin eksistens som selvstendig og
innflytelsesrik politisk faktor. Alle de andre borgerlige mellem
partier har lidt større eller mindre tap. Dette har efter min
mening sin grunn i at disse partier misforstår den opgave
tiden stiller dem, og at de har tapt kontakten med velger
massen. På et tidspunkt da ytterpartiene gjør så sterke frem
støt, har det vokset frem et uavviselig krav om dannelsen av
et borgerlig enhetsparti som kunde forsvare det bestående
mot angrep fra venstre og høire. Et slikt parti vilde bety en
maktfaktor av rang og inngyde tillit i vide kretser, hvis det
blev ledet på en ordentlig måle. Imidlertid har de borger
lige partier hverken før eller efter valgkampen kunnet beslutte
sig til ågå sammen. Snarere har de spilt tiden med smålig
kjevl, noget som velgermassen heller opfatter som nyanser
og ikke som motsetninger av prinsipiell art. Et av de bor
gerlige partier er fait helt sammen i valgkampen, nemlig det
demokratiske parti. Det var ventet lenge. Efter at dette parti
hadde førsømt chancen til i nasjonalforsamlingen å legiti
mere sig som et borgerlig samlingsparti, mistet det sin rot i
det politiske miljø. Dette kunde vel for en tid dekkes over
ved dets gode partipresse, som mer gav dets opfatninger
en litterær resonans enn stemte overens med virkeligheten.
Til slutt kunde man dog ikke avverge den indre opløsning,
og partiet forvandlet sig til et «statsparti»; man håbel at dette
kunde vinne i det minste den liberale fløi av det borgerlige
centrum. Imidlertid mislyktes dette også. I en alvorlig krise
hvor det gjelder å drive stats- og nasjonalpolitikk i stor stil, blir
det borgerlige centrum hengende igjen i partipolitikk. For å
si det med ett ord: Det mangler den ideelle kjerne og op
drift, uten hvilken det er umulig å vinne folkemassene og
holde dem fast i lengere tid.
10
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
