Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Européisk oversikt - Sir Karl Knudsen: England idag og tollkampen. I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sir Karl Knudsen.
sorn må tas i betraktning. Kan man f. eks. vente at den al
mindelige borger skal kunne vite, at visstnok viste produk
sjonsstatistikken for England et sterkt fall i 1930; men de
tilsvarende tall for de tollbeskyttede land som Tyskland og
de Eorenede Stater var ennu slemmere; i betraktning av
den sterkere fallende utførsel, peker dette i retning av at
den innenlandske konsumsjonsevne har holdt sig i merkelig
grad. Det høres jo forferdelig, at den engelske utførsel av
industrivarer har vist et ytterligere fall på 20 pct., mens inn
førselen av lignende varer har stått stille; men det ser jo
anderledes ut, hvis man peker på at av Englands samlede
utførsel representeres 85 pct. av industrivarer og kull, så den
måtte uundgåelig ta støten. Fra en frihandelsmanns syns
punkt er det interessant å se at verdien av den samlede inn
førsel fait noget mer enn verdien av den samlede utførsel.
Ennvidere viser en undersøkelse at mens utførselen også har
fait kvantitativt, har innførselen ikke fait kvantitativt; dette
vil med andre ord si at hvis man tar det hele land foran sig
som en forretning, så har landet kjøpt sin forsyning av mat
og råvarer for en redusert kvantitet av industrivarer. Det
ser altså ut som om England i disse trengselens år har
maktet å fø og klæ sin befolkning like godt som før; for en
mindre ydelse av industrivarer og uten å sette sig i gjeld til
utenverdenen. Frihandelsmannens argument er jo også at
en stor innførsel ikke er tegn på fattigdom, så lenge
den kan betales. Betegnelsen «en ugunstig handelsbalanse»
kan derfor være misvisende. Ulvilsomt vilde det ha vært
meget bedre, om man gjennem reduserte produksjonsomkost
ninger, inklusive reduserte arbeidslønninger, hadde kunnet
gi en større kvantitet industrivarer i bylte og derved undgått
arbeidsløsheten. Hvad er så årsaken til at dette ikke er
skjedd? En sterkt medvirkende årsak er at de store agrarland,
de land som søker å leve av utførsel av matvarer, samtidig
krampaktig forsøker å holde ule betaling i industrivarer.
Resultatet er hvad vi kaller overproduksjon av matvarer som
selges til underpris.
Men hvis industrien i England har det vondt, hvad ser
vi så i andre land? Reduksjonen i den amerikanske og
kontinentale stålindustri må nu nærme sig de 50 pct. Seiv i
Japan har de nedsatt bomullsproduksjonen 35 pct. Alt sam-
22
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
