Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Européisk oversikt - Sir Karl Knudsen: England idag og tollkampen. I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sir Karl Knudsen.
har vist, at verden ikke kunde tåle en slik prøve
i nasjonal disiplin. (Fremheyet av S. K), De Forenede
Stater og de fleste européiske land har snakket meget om
«tariffnedrustning»: men de har fortsatt å bygge på sine egne
tollmurer ; og Tysklands bidrag til denne skuffelse er ikke liten.
Land som på tross av advarsler og på sine egne sentimentale
ytringer er sunket dypere og dypere ned i den internasjonale
tolltariffkonkurranse kan ikke bebreide England.
Denne alvorlige trusel kan ennu avverges gjennem under
handlinger av en alvorligere art enn dem som hittil har
funnet sted.»
Jeg vil spesielt fremheve bemerkningen om den nødven
dige nasjonale disiplin. Finnes der i Norge tilstrekkelig na
sjonal disiplin til å se det faktum i øinene, at vi, ved å skape
en mengde hjemmeindustrier ved tollsatser, så langt fra øker
beskjeftigelsesgraden i vårt land; men at vi faktisk i langt
høiere grad reduserer beskjeftigelsesgraden i industrier som
ligger for landet, og at vi samtidig øker leveomkostningene
så sterkt, at vi skaper unødvendige vanskeligheter i de eks
portindustrier hvorav vi lever? Alle erkjenner i teorien, at
eksport betaler for import. Har vi mot nok til i praksis å
lite på denne lov, som forteller oss at importen faktisk suger
ut eksporten? Erfaringen i de siste år i England viser hvor
nøie de to følges ad hvad verdisvingninger angår.
La mig nu gå over til den krise hvori vi befinner oss,
samt forsøke å besvare spørsmålet: «Er den engelske industri
levedyktig?» La oss først erindre, at det var den amerikanske
krise som var signalet til den voldsomme nedgang i de siste
tolv måneder. Her i Oslo i mars blev jeg spurt om jeg trodde
på den almindelige optimistiske förmening om at den var av
förbigående natur. Milt svar var, at jeg trodde den vilde bli
meget langvarig, at visstnok måtle den amerikanske krise
virke hårdt på Europa; men at sannsynligvis vilde Europa
vise de første tegn til bedring. Min mening er at krisen må
lede til Europas gradvise emansipasjon fra Amerika, så lenge
som dette land stenger sig inne bak tollmurer. Alle land
som driver slik en politikk må betale for det før eller senere.
Man kan nu se Amerikas villfarelse i å tro sig som Per Gynt,
«separat beskyttet». Frankrike står for tur. Den kloke
24
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
