Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Européisk oversikt - Sir Karl Knudsen: England idag og tollkampen. I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sir Karl Knudsen.
ber ifjor høst hørte jeg Sir Josiah Stamp uttale, at en pris
nedgang på 20 pct. i løpet av hundre år var ufarlig; at verden
to ganger hadde hatt farlige fluktuasjoner på 40 pct. i løpet
av 25 år, og siden krigen hadde vi hatt 20 pct. på fem år.
Slike forandringer anså han for vanskelig å tåle. Siden han
talte har vi hatt et prisfall på over 15 pct. på mindre enn et år!
Så kommer jeg til det spørsmål jeg stillet: «Er den
engelske industri kraftig nok?» Vi må se det faktum i øinene,
at samtidig som frihandelen forlener med kraft, betinges den
av en kraftig evne til å møte konkurranse. Det er viktig ikke
å dømme for raskt. Det er lett å påpeke svakheter i den
engelske industris organisasjon; men det er uhyre vanskelig
å felle en rettferdig dom. Man bør alltid erindre at nasjoner,
som individer, har sine kvaliteters svakheter. Den sterkt ut
pregede individualisme i engelsk industri går bare motstre
bende med på amalgamasjon. En konservativ innstilling er
et vern mot galskap, men kan også holde nødvendige refor
mer tilbake. Men la oss først og fremst ikke tape av syne,
at i 1928 eksporterte England industrivarer for £513000000,
mens Tyskland og Amerika fulgte med £ 435 000000 hver.
En slik prestasjon vilde ha vært umulig for en uduelig in
dustri. Amalgamasjoner og monopolistiske sammenslutninger
av den rette sort er nyttige; men mange er farlige for sig
seiv. Man hører ofte sagt i City; «Vis mig et monopol, og
jeg skal vise Dem hvor der er penger å tjene.» Her i Norge
later man til å ha en overvettes frykt for disse store sam
menslutninger. Det har alltid forbauset mig. De er slett ikke
så farlige som de ser ut, og her i Norge hvor vi har slik en
utpreget evne til å lage lover for å verne oss mot denslags
företeelser, bør vi heller gni oss i øinene av forundring over
at utenlandsk kapital våger sig inn på våre enemerker. Jeg
tenker ofte på Sinclairvisens ord om «hvor farlig det er å
besøke dem, som bor blandt de norske fjell». Det er underlig
at de største patrioter alltid skal være besatt av den største
frykt. I Amerika har de noget som heter «hundred per cent
Americans», og de er alltid de største proteksjonister.
Når så folk kommer reisende til England, dette land som
26
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
