Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jacob S. Worm-Müller: 1905. I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ende i oprivende kamper istedenfor det man vilde: samling.
Den 28de februar var Michelsen og Schøning brutt ut, Hagerups
regjering var demisjonert den Iste mars. Ingen ledelse, intet
standpunkt, kaos i regjeringen. I Stortinget to - eller flere
uforsonlige grupper mot binannen.
Den lørdag natt var det en mann som arbeidet, den
mann hvis billede henger i församlingssalen i Stortinget og
som med full rett kan kalles 7de juni-presidenten, det var Carl
Berner. Det var Carl Berner som den natt og hele sønda
gen sammen med Arctander talte med førerne, og arbeidet
underhånden på å finne et mellemstandpunkt og som hadde
innkalt hele Stortinget til et felles privat møte i lagtingssalen
den 6te mars. Her fremla Arctander et forslag som blev ved
tatt av gruppene og senere av spesialkomiteen, bygget på
Vinjes forslag, men forandret i retning av Venstre. Det er
dette kompromissforslag av Arctander og Berner som er
grunnlaget for samlingen. Det er dette møte i lagtingssalen den
6te mars som blev bestemmende for hvad der senere skjedde.
Som gamle Svendsbø skrev i sin dagbok: «Det er det
høitideligste møte jeg har oplevd i min 11-årige stortingstid.»
Først her blev selve samholdets nødvendighet forstått og
vurdert seiv av de tvilende. Det var den stemning som Erik
Enge uttrykte: «Vi må alle bøie oss for å få enighet.»
Det er altså ikke paradoksalt sagt Christian
Michelsen som skapte samlingen, men det er samlingen som
skapte Christian Michelsen.
Det var ikke spesialkomiteen som samlet nasjonen, men
det var Stortinget. Og samlingen foregikk hverken efter
Venstres eller Høires linje, det var på moderat grunnlag, men
i retning av Venstre.
Denne samling den 6te mars og dens program forklarer
selve regjeringsdannelsen. Det forklarer at Christian Michel
sen opgav sin regjeringskombinasjon, ikke fordi han var
uklar, men fordi det var opstått en ny situasjon. Han opgav
sine venner Klaus Hanssen og Schøning, som begge var for
kjempere for en kraftig politikk og som hadde akseptert hans
tilbud, og satte regjeringen sammen strengt efter partiene. Han
henvendte sig til sin bitreste motstander Arctander som nettop
representerte den 6te mars. Møtet mellem disse to, Michelsen
og Arctander, er betegnende for det store som skjedde da.
67
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
