Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jacob S. Worm-Müller: 1905. I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dette er en feilaktig bedømmelse av mannens vesen og
hviler på en helt gal vurdering av kildene.
Christian Michelsen var i virkeligheten den ledende, den
bestemmende i opmarsjen som senere, og beslutningen av
den 6te mars var en frukt av hans tanke, og den er skapt i
samarbeide med ham.
Han var ikke rydningsmannen, han brøitet ikke veien
frem, slik som Johan Sverdrup, Steen, Blehr, Ullmann, som
Lindboe, Georg Stang, Castberg og Wollert Konow fra Hede
marken. Eller som mennene på den annen side, menn som
Emil Stang, Hagerup og Sigurd Ibsen, for hvem unionspoli
tikken blev deres livs politiske tragedie.
Ingen har erkjent dette sterkere og mere åpent enn
Michelsen seiv. Og allikevel var ingen mann mere skapt for
denne opgave enn han. Han var ingen Aladdin, han var
forberedt, ja likefrem utdannet til denne sak bedre enn nogen
annen. Han hadde i 1892 vært konstitusjonskomiteens for
mann, medlem av konsulatkomiteen, konsulatsakens ordfører
og ordfører for flaggloven, han var altså ordfører nettop i
den sak som blev generalprøven på 1905, hvor de samme
spørsmål kom op; spørsmålet om kontrasignaturet, spørsmål
let om sanksjonsnektelse, spørsmålet om der efter, den
provisoriske regjering. Hvor dypt han hadde gjennemtenkt
saken og hvor meget han lærte av de feil som blev begått,
ser man av hans uttalelser i disse kampår.
I 1892 sa Christian Michelsen åpent fra om unionen
«Jeg tror at hvis Sverige mot formodning vil reise vanskelig
heter, nekte oss vår grunnlovmessige rett, da kan tidspunktet
være inne til at man samler sig, til at man møter som et
enig Norge. Da vil enhver nordmann være med på å sette
alt inn på å hevde vår selvstendighet.»
Og han sa i debatten om flaggloven 1893 jeg citerer
det for å vise sammenhengen i hans politikk: «Men jeg tror
uten i minste måte å foregripe fremtiden å kunne si, at hvis
den opfatning av en nasjons nasjonale plikter som her
synes å herske virkelig skulde vise sig å få nogen synderlig
makt i det norske folk, ja da tror jeg at unionens dager snart
er talt, ti da tror jeg det vil reise sig en bevegelse i landet,
som vil si at skal vi ikke ha rett til å hevde vår selvstendig
het, skal vi ikke ha rett til å kreve de nasjonale symboler
69
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
