Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Eugenia Kielland: En dikter og hans land. Rustaveli i Georgia
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
En dikter og hans land.
en rikelig andel av sovjelsystemets velsignelser. Sympati
nttalelser fra Genf har der vært nok av, men ingen aksjon
har fulgt dem. «Hvor lett faller oss ikke tålmodigheten med
andres lidelser,» synger Rustaveli, Georgias store dikter.
Seiv Nansen mener i sin siste bok optatt som han er av
Armeniens skjebne at Georgia må finne sig i sin.
Georgia er et eldgammelt kulturland med en gammel
litteratur av høi rang. Denne kulturs historie er eventyrlig
som alt ved dette merkelige landet. Der har et lite folk, av
størrelse som det norske, gjennem rekker av hundreår stått
som utpost for kristendom og gresk-européisk dannelse mot
Asias mongoler, perser, tyrker og tartarer. Så meget rarere
er det at de har kunnet, fordi de efter silt blod vel nær
mest hører Asia til. De har meget av asiatenes fatalistiske
«laisser-aller» og charmerende lathet; men med det forener de
en rekke av europeernes beste egenskaper: de er frihets
elskende som sveitsere og skotske høilendere, stolte som
franskmenn, gjestfri og gavmilde som de gamle nordboere,
livsglade, muntre og musikalske som italienerne. Slåss kan
de som de beste av disse folk, og de har vært nødt til å gjøre
det til alle tider.
Merkelig nok kan ingen finne ut hvilken rase georgierne
egentlig tilhører. Tyske eksperter mente nylig å se likhets
punkter mellem deres sprog og det gamle sumeriske; men
undersøkelsen førte til negativt resultat. De er vakre folk,
georgierne; mennene høireiste med renskårne ansikter og
mørke, muntre øine, kvinnene berømt som verdens skjøn
neste, med en fin ansiktsoval, klassiske trekk og et inntagende
uti rykk av ro og mildhet i blikket gjennem århundrer
brukte tyrkerne å gjøre tokter inn i landet for å røve disse
kvinner til sultanens harem. Folk av de dannede klasser
virker i våre dager i elt og alt som vesteuropeere av det
beste selskap.
Gjennem uminnelige tider har georgierne bodd der de
nu bor. Lunet av Kaukasuskjedens hvittoppede kammer
strekker deres land sig fra den brede, herlLe Sortehavs
kysten langs elveløp og daler innover mot det Kaspiske Hav.
Batum, havnebyen, er porten mot vest; i midten, som knute
punkt for jernbanene, ligger hovedstaden Titlis mellem sorte
fjell. Oljebyen Baku faller utenfor georgisk område; men
83
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
