Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sir Karl Knudsen: England idag og tollkampen. II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sir Karl Knudsen.
handler det Britiske Imperium og Englands stilling inter
nasjonalt. Det er mig fortalt, at da Nasjonalteatret utførte
Shakespeare’s «As You like it» i Wildenveys oversettelse, skrev
Sigurd Bødtker: «I betraktning av at dette er en oversettelse,
er den meget dårlig; men i betraktning av at den ingen over
settelse er, er det en meget god oversettelse.» Slik er det
Britiske Imperium. I betraktning av al det intet imperium
er, er det et meget godt imperium. Den bærende tanke i
frihandelen ytrer sig elter min mening i de beslektede tanker
som gradvis har omformet imperiet. «Punch» skrev engang
om sig seiv: «Punch er ikke lenger hvad den var —og
det blir den heller aldri.» På samme måte kan man si, at
imperiets funksjon er forandring. Som del er idag, hvad
Kanada, Newfoundland, Sydafrika, Australia og New Zealand
angår, er det det logiske og fullkomne resultat av engelsk
statsmannskunst. Det er det logiske resultat av den utvikling
som begynte for 150 år siden; den gradvise utvikling mot
fullt folkestyre, basert på frivillig samarbeide. For rikets
forskjellige deler er freden et helt naturlig og uundgåelig
uttrykk for forholdet mellem dem. Det er Kelloggpaklen i
praksis for en fjerdedel av verdens befolkning. Det var i
praksis lenge før Briand sendte sin note til de Forenede Stater.
Det er Kelloggpaklen uten skrevne dokumenter. Riket har
holdt sammen fordi det ikke er lenket sammen. Jeg tror
ikke at det kunde ha bestått, dersom ikke England hadde
latt alle rikets deler uhindret få drive handel med andre
land. Hadde England fulgt den tyske og franske kolonial
politikk, tror jeg neppe at resten av verden vilde ha tålt
rikets eksistens. Ved et møte nylig i London, hvor en ung
mann talte om at England nu måtte skaffe sig privilegier
innen riket, stod der op en gammel, hvithåret gubbe som
hadde representert sitt land i forskjellige deler av kloden og
sa: «Hvorfor forandre dette gamle, velprøvede system? Det
engelske Mauritius er en mindre og fatligere ø enn det fran
ske Réunion. Réunion kunde hare handle med Frankrike;
Mauritius kunde handle med hele verden. Og det viste sig
at Mauritius hadde langt større fremgang og velstand enn
den rikere ø.» Nok en illustrasjcfn: Jeg tror jeg befraktet
den første norske båt til å gå op Nigerfloden. Det var vel i
1905. Hver eneste mann ombord hlev syk. Nigerkoloniens og
112
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
