Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sir Karl Knudsen: England idag og tollkampen. II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sir Karl Knudsen.
min förmening strekke sig så langt som mulig. Det vil
strekke sig så langt at det vil bli anklaget for svakhet; men
hvad det ikke vil gjøre er å løpe sin vei hvis det ser at
kaos truer India; og legg merke til at løsningen av opgaven
i India er av enorm betydning for hele verden. Kipling har sagt:
«East is East, and West is West, and never the twain shall meet.»
Det må bevises at dette ikke er sant. Østen og Vesten må møtes,
ellers Gud hjelpe menneskeheten; for dersom de ikke møtes i
gjensidig förståelse, vil de møtes i kamp. I løsningen av de
politiske gåder i land som India og Kina, ligger kolossale mulig
heter for oss alle; løses de ikke, er farene like kolossale.
Men som vi alle vet er der idag sterk stemning for å
forlate de gamle baner og søke å knytte imperiet, og da spe
sielt de selvstyrende deler, sterkere sammen ved økonomiske
bånd. Farene ved å gå den vei ligger klart i dagen. I et
økonomisk tidsskrift uttalte en representant for Sydafrika sig
omtrent som følger: «Spørsmålet er: hvor høi beskatning
vil vi pålegge oss for din skyld, förutsatt at du skattlegger
dig for vår skyld? Dersom nogen tror at det er lett å komme
til overenskomst på slik basis, må han være en optimist.»
Jeg har allerede citert Wessel en gang, og jeg vil gjøre det
nok en gang. Det er merkelig hvorledes hans karakteristikk
av de forskjellige nasjoner også idag er sann. Det styrende
element i Sydafrika er hollandsk, og vi husker hvorledes
Wessel sang: «Han som bor litt under havet, og med gull
er sterkt begavet, spare er en dyd hos ham.» Så har vi
Australia og Kanada som sier: «Dere må legge skatter på
matvarer i England for vår skyld, og for så vidt som vi ikke
fabrikerer for oss seiv, hvad vi dog i stigende grad akter å
gjøre, skal vi gi dere fordel fremfor andre.» Personlig håber
jeg opriktig at de fordeler som rikets forskjellige deler kan
yde hverandre, vil de yde frivillig og ikke som resultat av
prutning. Jeg kan ikke tenke mig noget farligere. Tenk så
også på India, som legger toll på engelske bomullsvarer,
toll på engelsk jern og stål og samtidig sender rujern toll
fritt til England. Det er også interessant å se hvorledes
New Zealand beklager sig fordi Kanada har lagt for høi toll
på deres smør. Yestaustralia beklager sig som en jord
bruksprovins over at de må betale industritoll til fordel for
Victoria og New South Wales. Nei, dette er ømtålelige ting.
114
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
