Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bjørn Bjørnson: Dreyfus og hans tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DREYFUS OG HANS TID
De bør vite det, de som ikke har oplevd det, at överskriften
er riktig nok. Det var hans tid. Ikke noget kulturelt,
ålment tenkende menneske over hele verden kom utenom
Dreyfus-affæren. De hadde ham i hjerte eller på hjernen. De
fleste bar ham i hjertet. Hans lidelser blev deres.
Ikke slik i Frankrike. Deres hjerter var hos armeen.
Bare en jøde med røtter fra en annen jord, gjennem slekters
slekters ledd fra en annen jord, kunde være en forræder mot
deres franske fedreland og deres herlige armé.
Ikke noget folk hadde så stor en kjærlighet til Hæren
som det franske. Den var ikke en militaristisk kaste for sig
som behersket borgerskapet. Å nei, den gikk i ett med det,
hånd i hånd med det civile Frankrike som officerene uten
for tjenesten gikk civile når de så ønsket. Slikt var dengang
utenkelig i Tyskland. Der struttet uniformene til alle døgnets
tider. Ikke nu lenger.
Jeg husker fra den tid i Paris det fascinerende bravur
nummer, når regimentene marsjerte gjennem boulevardene
eller over de store plasser med musikk og faner. Alle hlottet
sine hoder når de førtes forbi. Borger og arbeider var like
ivrig. Jeg så det ofte. En dame sa engang til mig;
Den eneste feil ved våre damehatter er at det ikke
vilde ta sig ut å ta dem av for fanene. Men våre hjerter
blotter sig.
Hvordan kan man se det, Madame?
På våre øine, min herre.
De æret symbolene på de blodige og seierrike minner
helt fra revolusjonens tider. Nu var de lysende romantikk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
