Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bjørn Bjørnson: Dreyfus og hans tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dreyfus og hans tid.
spenning, som hele verden følte i de dagene var det mange
som gikk omkring med en orkan i hjerneregionene. Den
rensket tankene for all forstand, når det gjaldt Dreyfus-saken.
Jeg har oplevd det seiv. I Krisliania var jeg med på en
sinnssyk batalje i en ellers fredelig familie. Svigerfar og
svigersønn røk op mot hverandre i anledning «saken». Sviger
sønnen var fransk, og hans hvirvelstorm trådte i virksomhet.
Han brølte så svigerfaren blev rød i ansiktet ved å forsøke
på å overdøve ham. Kvinnene gråt høilydt. Svigerfar satte
en bordkniv tvers igjennem duken, så den stod fast. Et
surrogat for svigersønnens skjortebryst. De var uvenner i
flere år efterpå.
Nu er det latterlig. Dengang var det uhyggelig nok. Jo
lenger syd vi kom, desto tykkere blev luften, svanger med
torden og lyn. Clemenceau, som siden kom sammen med
far i Paris, fortalte eksempler fra de private slagmarker, som
hadde lagt familielivet øde. Men mest fikk politikerne og
de militære under affæren gjennemgå, Tindrende ondskaps
full var han med gallisk humør. Min far stormlo på godt norsk.
Nede i Rennes i den lumre sal, hvor den militære dom
stol arbeidet, kom Rertillon dragende med hele sitt antropo
metriske system og forsøkte påny å bevise, at Dreyfus som
den forbryter han var, hadde skrevet bordereau’et.
Han duer nu kun til å bli stoppet ut og satt i et
museum, sa Clemenceau om ham.
Alle vidnene fra den forrige prosess gikk med øvelse inn
i de gamle påstander og bevisste løgner. Picquart holdt
stillingen som før. Min far var i disse dagene på Aulestad.
Jeg var der ikke; men jeg hørte at guden Tor i min fars
skikkelse hadde holdt sitt inntog i vårt hjem. Telegrammer
gnistret og sprang inn på ham hver dag fra morgen til aften.
Så hans ildfulle sjel reagerte med elektriske lyn. Mor var
lynavleder. Men hun glødet mellem lynstrålene med samme
indignasjon som han. Snart opløste spenningen sig i smerte
over det som foregikk nede i Rennes. De standhaftige linn
soldater dømte Dreyfus til ti års fengsel på grunn av for
mildende omstendigheter. Man kan trygt gå ut fra, at det
formildende bestod i, at de egentlig mente han var uskyldig.
Men tinnhjertene hadde ingen barmhjertighet. Han måtte
dømmes.
125
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
