- Project Runeberg -  Samtiden : tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål / Toogfirtiende årgang. 1931 /
128

(1890-1926) With: Gerhard Gran
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bjørn Bjørnson: Dreyfus og hans tid

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Jo Bjørnstjerne
Bjørn Bjørnson.
standen mellem oss overslrømmende lykkelig. Far fylte alle
ram med et humør, som tok sikte på stjernene. Hele universet
måtte glede sig sammen med oss.
Minsanten skal også grisene få litt av vår fryd. Ikke
sant, Karoline.
Og grisene fikk sine lyspærer, de med. Kua hadde dem
allerede.
Omtrent et års tid efter at dette hente var jeg igjen på
Aulestad. Og da skjedde det at svartvannstrollet slet sig og
raste utover alle bredder og småbroer og stein og småskog og
alt som pyntelig var blev rotet sammen i et røre. Trollskapen
moret sig; men ikke vi på gården, da mørket tordnet ned
over oss. Det gjaldt straks å finne frem til all ynkeligheten,
som hadde stått bortgjemt så lenge. Frem til lamper og lys.
Far var meget nedstemt. Vi satt i den halvmørke stuen alle
sammen.
Karoline, sa han plutselig og reiste sig. Vi må skape
nytt lys her.
Tenk, hvad alt dette koster, svarte mor
Det blir dyrere å visne bort.
Nei, det må du ikke Bjørnstjerne. Det vilde ikke
klæ dig.
Jeg kan ikke bli glad mere i slikt lys. Hvisjeg trodde
på nogen straff fra oven, måtte en jo mene at det var him
melen som hadde sendt dette over oss. Men jeg vet ikke, hvad
jeg skulde ha forbrutt.
Så kom der i telefonen et telegram fra Picquart, at
Dreyfus enstemmig var frikjent av Kassasjonsretten. Jeg skal
si, at gleden brøt inn over oss. Far lukket op for den:
Frem med glass og champagne, Karoline. Alle skal
komme inn. Hører dere. Alle sammen. Ta inn alle de
lys vi har.
Alle stod vi samlet om bordet. Mange lys brente i stuen.
Far tok sitt glass, og han sa, jeg husker ofte merkelig godt
det som har satt spor i mitt sinn.
Det lyset som vi har mistet, hvad betyr det mot det
som nu er tent i Frankrike. Sannheten der har hevet sin
Og kort efter:
Vi snyter vinteren, lo han.
128

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:50:26 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/samtiden/1931/0136.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free