Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Otto Lons Mohr: Gregor Mendel, arvelighetslærens skaper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Otto Lous Mohr.
skal bringe frem i dagen de store menns verker som nu,
da de bare benyttes av få, ligger og mugner til ingen nytte.
I mangt et hode som nu er ukjent og bare slumrer skal
Eders kraft vekke den store, klare ånd. I skal, ja, I vil
skape et nytt, et bedre liv.»
Diktet som på flere punkter leder tanken hen på Werge
lands «Sandhedens Armé» gir oss et fengslende billede av
Mendel. Vi føler oss stillet overfor en selvstendig og sær
preget personlighet som allerede i unge år har utformet
en klar og høiverdig livsanskuelse.
På dette punkt i Mendels liv var hans stilling likefrem
fortvilet. Han hadde ennu to år igien til studenteksamen,
og nu var det gått rent ut for foreldrene. Faren var blitt
rammet av et ulykkestilfelle under hoveriarbeide på stam
godset og hadde måltet gå fra gården. Den blev overtatt av
en av svigersønnene. I salgskontrakten heter det at kjøperen
skal betale selgerens sønn Johann en årlig rente av 10 Guiden
konventionsmynt så lenge han studerer. Skulde han senere
ikke makte å forsørge sig seiv, skal han ha rett til fri bolig
i føderådsværelset og til en liten del av jordveien efter
farens død.
Imidlertid, den nevnte livrente var også efter dåtidens
forhold så bagatellmessig at veien til fortsatt studium tross
foreldrenes godvilje faktisk var stengt. Da er det Mendels
yngste søster avstår fra sin del av farsarven til fordel for
broren. Med denne støtte i ryggen og ved hjelp av de be
skjedne inntekter han kunde skaffe sig ved privatundervisning
lykkes det ham så, tross gjentagne forsinkelser på grunn av
sykdom, å kjempe sig frem til studenteksamen som han tar
i 1842 i Olmiitz med meget god karakter.
Men dermed var også hans krefter uttømt. Og nu er
det han velger den utvei som var den eneste der ennu stod
åpen hvis han skulde få anledning til å følge sine evner og
interesser, nemlig den geistlige stand. Hans fysikklærer gir
ham en anbefalingsskrivelse til et av konventets medlemmer
ved den mektige Auguslinerstiftelse St. Thomas i Briinn, den
næststørste by i Tsjekkoslovakiet. I denne skrivelse heter det
bl. a.: « han har næsten uten undtagelse gode vidnesbyrd
og besidder dessuten en meget solid karakter. I mitt eget
fag må jeg næsten betegne ham som den aller mest frem-
134
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
