Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Otto Lons Mohr: Gregor Mendel, arvelighetslærens skaper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gregor Mendel.
selvstudium og ved praktisk mer erfarne menns råd å utfylle
de huller han ennu har.»
Hans andragende blir innvilget. Det første ledd i denne
prøve var utarbeidelsen av to selvstendige skriftlige hoved
opgaver, en i meteorologi og en i geologi, til hvis besvarelse
kandidaten fikk åtte uker til sin rådighet. Så fulgte kortere
skriftlige prøver ved universitetet i Wien, og til slutt den
muntlige eksaminasjon i de forskjellige naturfag.
Mendel som tidligere hadde gjort det godt ved alle sine
eksamener kom her til kort. Han strøk. Besvarelsen i
geologi var svak, og særlig den skriftlige utarbeidelse i zoo
logi ganske übehjelpelig. Tross forskjellige rosende bemerk
ninger om enkellheter i arbeidene fremgår det klart av be
svarelsene, som ennu eksisterer, at hans viden var for spredt
og preget av hans usystematiske förberedelse.
Dypt skuffet over dette nederlag vendte Mendel i 1850,
28 år gammel, tilbake til klostret i Briinn. Men allerede året
efter sender abbeden ham på klostrets bekostning til Wien
universitetet, hvor han så i to år helt får ofre sig for studiet
av matematikk, fysikk, kjemi, botanikk og zoologi. Han tok
foreløbig ingen eksamen, men virket som lærer ved Over
realskolen i Briinn. Først våren 1856 reiste han igjen til
Wien for å avlegge sin universitetseksamen, denne gang med
fysikk som hovedfag og ved en forunderlig skjebnens
ironi også denne gang forgjeves!
Det lar sig ikke nu avgjøre om han strøk eller om han
trakk sig tilbake under selve prøven. Men sikkert er det at
han, en av verdens største naturforskere, for annen gang
forgjeves søkte å opnå det lærereksamens-testimonium hans
nu ganske ukjente kullkamerater fikk. Syk og bitter vendte
han tilbake til Brimn og omtalte senere aldri denne episode
for nogen. Han gjenoptok sin virksomhet som vikar ved
Overrealskolen, den han fortsatte helt til han tolv år senere
blev valgt til klostrets abbed.
Fra denne tid föreligger det mange samstemmige vidnes
byrd om ham, til dels fra elever som ennu lever. «Hans an
sikt, som av naturen var nokså barskt skåret, blev forskjønnet
139
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
