Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jacob S. Worm-Müller: 1905. II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
har han knekket halsen.» Eller som Hagerup sa til statsråd
Lehmkuhl: «Ja nu kan Dere ødelegge Norge, men så skal
vi frelse det.»
Alle vanskeligheter syntes overveldende store. Hele det
utenrikspolitiske apparat var jo praktisk talt på den annen
side. Det var en farlig européisk situasjon under Marokko
kontlikten, i Østen krig mellem Russland og Japan, i Europa
det spente forhold mellem England, Tyskland og Frankrike,
som kunde føre til en konflikt når som helst. Og den euro
peiske opinion var jo ganske uvidende om Norges stilling og
måtte bearbeides. Som Waldeck-Rousseau sa til K. V. Hammer
i 1903: «Europa liker ikke forandringer.»
Det er forsåvidt ganske betegnende, hvad Sir Edward
Grey, som var den kommende mann, i juni 1905 sa til Fritz
Wedel, Wedel gikk til ham og søkte å sette ham inn i
situasjonen, men opdaget til sin forferdelse at Edward Grey
ikke begrep nogen ting. Han bare snakket om Irland og
Home Rule og rådet Fritz Wedel til å reise tilbake til Norge
og få Norge til å gå tilbake til unionen.
Dengang forstod man ikke riktig Greys holdning, men
det er meget lett å forstå den nu; Gladstone og de engelske
liberale hadde stadig fremstillet Norge og Sverige som det
lysende eksempel, når de skulde forsvare sin Home Rule
politikk overfor Irland. Derfor, da unionsbruddet inntrafF,
kom en av de liberale ledere ophisset til en venn og sa:
«Hvad pokker skal vi gjøre nu? Norge er gått fra Sverige.
Nu vil vel Irland gå fra England seiv om vi gir det Home
Rule.»
Den mann som vi hadde regnet med som vår sikre støtte
i Amerika, senator Knute Nelson, var kanskje enda mer ufor
stående, han skadet oss jo likefrem ved sine uttalelser. Bare
slike ting viser jo vanskelighetene.
Men på den annen side hadde regjeringen til disposisjon
krefter, som kunde organisere propagandaen, og Michelsen
forstod å benytte dem der hvor hver enkelt virket sterkest.
Vi hadde en mann, hvis navn var som et trylleord ule i
verden, en mann som alle stolte på fordi han var ærligheten
og rettskaffenheten seiv, Fridtjof Nansen. Hvad Nansen be
tydde for oss i 1905 er det umulig idag helt å forklare. Vi
hadde Fritz Wedel, som bedre enn nogen annen nordmann
149
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
