Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Samtids-nytt - A. S.: Emil Ludwig 50 år
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tisk måte. A. S.
Samtids-nytt.
Ludwig, slår i bordet og skriker:
«Jeg spiser ikke sammen med
mordere!» og forlater lokalet vilt
gestikulerende. «Dette kunde han
gjøre,» skriver Ludwig, «med så
meget bedre samvittighet som lun
sjens herlige retter allerede var
vel plasert.»
ler uhyre omstendelig om hvorle
des hans stykker er blitt til i hans
hjerne og om hvorledes de senere
blir utformet på scenen. Til tross
for at han her legger i vei med all
sin stilistiske evne, imponerer han
oss ikke. Det blir bare tomhet på
tomhet. Betydelig bedre blir del
når han støter på selve begiven
hetenes dramatikk. Da opstår
straks den nødvendige friksjon
som skal til for å gi kunstnerisk
varme. Av stor dramatisk virk
ning er f. eks. hans skildring av
keiser Karis kroning i 1917. (Lud
wig var under krigen reisende
korrespondent.) Han forteller at
akkurat i det høitidelige øieblikk
da den århundregamle Stefans
krone skal settes på Karis hode,
setter der sig en flue på hans nese.
Resolutt slår Karl lluen vekk, men
dermed hadde han så å si slått lo
fluer i ett smekk, for han hadde
også slått vekk hele ceremoniens
høitid. «I det øieblikk forstod jeg
at monarkiets idé var død,» for=
kynner Ludwig patetisk «ingen
av hans forgjengere vilde ha gjort
dette.»
Dette er morsomt, det er le
vende, det er overbevisende. «Over
bevisende» er ellers ikke det ord
en helst vil bruke i forbindelse
med Ludwigs selvbiografi, i
hvert fall ikke i den betydning
forfatteren gjerne vilde. Når vi
er ferdige med krigens og efter
krigstidens spennende oplevelser,
(han har bl. a. en ypperlig karak
teristikk av Nansen), får vi igjen
rent «filosofisk kost», hvordan herr
Ludwig tenker, hvordan han op
fatter musikk o. s. v-
En av hans beundrere øn
sket ham til 50 årsdagen «bessere
Gegner». Det bør man ikke gjøre.
Man bør heller ønske at både til
hengerne og motstanderne for
svant, og at harö leserne stod igjen.
Hans natur er i hvert fall ikke
slik at den vokser ved mot stand,
men kanskje den kunde vokse litt
ved motgang?
En annen pussig episode under
krigen utspilles i Athen ; Den ameri
kanske konsul har bedt en del nøi
trale og krigførende herrer til lunsj,
hvoriblandt også Emil Ludwig.
Ludwig sitter og snakker tysk like
i nærheten av en franskmann som
galler i sig så godt han kan. Da
de er kommet til osten, ser plutse
lig franskmannen vilt bort på
Å nei forresten. La oss hel
ler ønske at de rettferdige blandt
hans lesere vil være overbærende
overfor det faktum at han i an
ledning sin 50-årsdag har stillet
sig frem for verdens åsyn på en
så himmelropende ekshibisjonis-
164
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
