Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nils Collett Vogt: For snart femti år siden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Informatoren på Hilringsberg!
For snart femti är sideu.
Nu hadde jeg fått vite det. Der er forskjell på folk.
Klasseforskjell.
Voksen er blandt annet den som tenker, før han handler.
Og jeg gikk ut og drakk punch sammen med kontorister
fra brukene. De syntes visst det var kjekt av mig, freidig
alt i alt, at jeg hadde budt op selve ballets dronning. Mere
enn de vilde ha våget.
«Hun er vel ikke bare for de fornemme,» skumlet de.
Nordmenn går ikke av veien. De slår til. De går på.
Og vi blev stående i døråpningen og se på henne, vi
underordnede. Det gnistret av diademet i hennes hår. Hun til
hørte en høiere verden, men seiv om hun også svevet i himmel
flukt over vår, måtte det da i all ærbødighet og på tilstrekke
lig avstand være tillatt oss å beundie
Det målte vel i all menneskelighets navn være oss tillatt,
seiv om vi bare var underordnede.
Altså var resignasjonens tid kommet. Verdandi-mannen
hadde spådd rett.
Eventyret! Hun var selve eventyret, syntes jeg, men ikke
til å gripe. Og som jeg stod der og glodde, gikk det op for
mig at eventyret, nei, det var ikke utenfor mig, men inne i
mig. Ikke engang på den andre side av grensen var det.
Vilde jeg nogen sinne opleve det med min lengsel?
Latterlig! Jeg preket om virkelighetssans, jeg, som var
ganske uten. Som en sviende hete rundt hjertet kjente
jeg nederlagets skam. Forbløffe, la milt lys skinne, gjøre
mig gieldende. Hun red hver morgen med kronprinsen. Var
jeg da en snobb?
Ut på natlen kom obersten, den gamle hugaf, bort og
skålte med mig. Som hans vane var, tok han straks på å
pippe op om forholdet mellem Norge og Sverige.
«Vi misshandla Er då inte,» sa han. «Vi äro väl inte
ryssar heller.»
Og han berettet, at han for nogen år siden hadde reist
på jernbane sammen med en ung, pen norsk pike, da plutse
lig kupeen fyltes med røk. Skogen, de kjørte gjennem, brente.
Skogbrand. Da reiste frøkenen sig, og ropte med lysende
øine: «Gudskjelov at det er i Sverige det brenner og ikke i
Norge.»
207
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
