Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - August Schou: Fyrst Bülows erindringer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
August Schou.
Det skjedde imidlerlid ikke. Da han et års tid senere
avlegger audiens i Potsdam, blir han ytterst kjølig mottatt.
Keiseren hilser såvidt på ham. Så snur majesteten sig rundt
til et par andre herrer, hvoriblandt den tyske gesandt i Tokio,
hvorpå han går en tur med dem i haven, ivrig passiarende.
Biilow blir stående ene og forlatt tilbake omtrent som en
forlegen gutt i selskap som er utenfor klikken.
Keiserinnen forsøker forgjeves å trøste den krenkede
statsmann ved å vise ham nogen fotografialbums.
Så var det altså ikke annet å gjøre for Biilow enn å vente
og se. Og han så på det hele med den dypeste skepsis, inntil
hans onde anelse gikk i opfyllelse under julikrisen i 1914.
Noget han stadig kommer tilbake til i sin bok, er hvor
skjebnesvangert det var at Belhmann-Holweg bandt Tysk
lands skjebne sammen med Østerrikes. «Den største feil vår
historie kan opvise, er det vanvittige ultimatum til Serbia, den
næst største er gjenoprettelsen av Polen. Og begge disse feil
vil for alltid være knyttet til navnet Theobald von Beth
mann-Holweg.»
Det er hårde ord, og man må uvilkårlig spørre: Er
Biilow den rette mann til å felle denne strenge dom?
Undersøker man saken nærmere, vil man f. eks. finne
at de senere allianseplaner med England i første rekke stran
det på at Biilow vilde ha England knyttet til triplealliansen
og ikke til Tyskland alene. Dette var noget som England
ifølge hele sin politiske tradisjon ikke kunde gå med på.
Opstod der en konflikt på Balkanhalvøen, måtte England ha
frie hender; det måtte ikke være bundet av nogen allianse
med Østerrike.
Nogen år senere gav Blilows østerrikervennlige politikk
sig utvetydige og positive utslag nemlig i den såkalte bos
niske krise. I 1908 annekterte Østerrike Bosnien-Herzego
wina, uten förutgående meddelelse til de européiske makter,
ja endog uten å ha underrettet sin forbundsfelle Tyskland.
Der hersket en voldsomt ophetet nasjonalisme i Østerrike i
de dagene. Aktivistgruppen under ledelse av Conrad v.
Hötzendorff vilde sogar at man skulde benytte anledningen
til å annektere Serbia.
Biilow bøide sig for det som var skjedd. Han grep
straks den diplomatiske offensiv og fikk hindret at saken blev
226
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
